Patetiske Høyre

I fraværet av egne saker å profilere, går Høyres fremste sytepave, Jan Tore Sanner, i dag til angrep på hvordan FRPs stortingsgruppe bruker partistøtten de får. Han får følge av klovnen Inge Ryan fra SV når han kritiserer FRPs stortingsgruppe for å ha betalt for Siv Jensens personlige trener. - Dette synes jeg er spesielt. Partiene bør drøfte bruken av midlene, for det er ingen som er tjent med slike eksempler, mener Høyres Jan Tore Sanner. Vel hva synes Sanner om sin egen stortingsgruppe, som i løpet av de siste årene iflg. VG har lagt seg opp 18 millioner kroner på bok? Høyres stortingsgruppe har altså tatt i mot 18 mill. kroner mer skattepenger enn hva de har klart å bruke opp. LilleNille har en del gode poenger i sin kommentar om Siv Jensens firmabil, som ble gjenstand for oppmerksomhet i påskeuken. Man må gjerne diskutere på prinsipielt grunnlag hvor stor partistøtten skal være, men det for være opp til partigruppene selv o de benytter støtten til sparing, firmabil, trening, kaker eller større byråkrati. Jan Tore Sanner beviser i mine øyne med dagens utspill at han kanskje burde konsentrere seg om å ta noe mer utdannelse enn de 10 vekttallene han har fra markedsøkonomstudiet, fremfor å prøve å posisjonere seg som fremtidig partileder i Høyre. -YUK

Velkommen til lovfortolkning for dummies

En av siktemålene jeg hadde da jeg opprettet denne bloggen var å skrive om juridiske spørsmål, da det etter hva jeg kan se er svært få jurister som blogger om juss. Jeg har derfor bestemt meg for å skrive en artikkelserie om lovfortolkning for dummies. Dette er ment å være en grunnleggende innføring i den rettskildelæren juristene benytter for å løse juridiske problemer. Målsetningen er at vanlige folk som ikke er jurister skal få en grunnleggende innføring i hvordan de kan finne frem til en mest mulig korrekt fortolkning av en lovbestemmelse de står ovenfor. Det er nemlig sjelden nok å lese bare loven, for å fastslå innholdet av en rettsregel. Samtidig er ikke lovtolkning noe hokus pokus heller. Forfatteren er ferdig utdannet jurist våren 2006. Denne artikkelserien er kun ment som liten innføring og hjelp for folk som ønsker å finne ut mer av lovverket. Det er viktig at står du ovenfor viktige juridiske problemer, vil det ofte være riktig å kontakte en jurist. Artikkelforfatteren påtar seg heller intet ansvar for hva du måtte benytte innholdet på disse sidene til. Dersom du har konkrete spørsmål til det jeg skriver, kan du kontakte meg på todolan77@hotmail.com. Les videre: Lovfortolkning for dummis - del I

Innføring i lovtolkning for dummies - del I

Mange tror at det er enkelt å fastlå hvilke rettigheter og plikter man har bare ved å slå opp i loven, andre tror lovfortolkning er noe avansert hokus pokus man må studere juss i minst seks år for å lære. Begge deler er en sannhet med store modifikasjoner. Riktignok bør man studere juridiske fag over en viss tid for å kunne foreta en viss kvalitetssikret tolkning av loven som er overensstemmende med hva en domstol måtte mene hvis den fikk saken til bedømmelse. Mange lover inneholder lovtekst som inneholder skjønnsladede begrep, såkalte rettslige standarder som f.eks. ordet "rimelig". Uten kjennskap til grunnleggende lovfortolkningsregler, vil det være umulig å fastlå slå hva lovgiver har ment med ordet "rimelig" f.eks. i forbrukerkjøpslovens § 27 hvor det heter at kjøper reklamere overfor selger på en mangel innen "rimelig tid etter at han eller hun oppdaget eller burde ha oppdaget " mangelen. Videre nevner §27 at rimelig tid aldri kan være mindre enn to måneder etter han oppdaet eller burde oppdaget mangelen. Ofte vil to jurister komme til forskjellig tolkningsresultat her, selv om begge juristenes fortolkning kan være fornuftig. I disse tilfellene vil domstolene måtte avgjøre hvilken fortolkning som skal legges til grunn. Andre ganger går det klart frem av lovteksten hv som faktisk er ment, se f.eks. valglovens §2-1 som sier at "Stemmerett ved stortingsvalg har norske statsborgere som oppfyller følgende vilkår: a)vedkommende vil ha fylt 18 år innen utgangen av valgåret, b)vedkommende har ikke mistet stemmeretten etter Grunnloven § 53 og c)vedkommende er, eller har noen gang vært, folkeregisterført som bosatt i Norge." Poenget med disse eksemplene er å vise at man på den ene side ikke skal skygge unna alle spørsmål om lovfortolkning fordi det er så vanskelig, og på den annen side forstå at det er en grunn til at jurister gjennomgår en lang utdannelse for å kunne utføre lovtolkning. Du må ofte ha tilgang til mer enn lovteksten for å finne rekkevidden av en lovbestemmelse Det første du må være klar over er som sagt at du ofte må benytte deg av mer enn lovteksten for å finne svaret på det rettslige spørsmålet du står ovenfor. I eksempelet ovenfor benyttet jeg forbrukerkjøpsloven. La oss si at du kjøpte en videospiller på Elkjøp som slutter å virke etter 2 år. Da vil spørsmålet om hva du kan kreve å Elkjøp bero på dine rettigheter etter denne loven. Hvis du slår opp forbrukerkjøpsloven § 2 vil det da oppstå flere spørsmål. Hva er en mangel etter loven? Hva er rimelig tid etter at du oppdaget mangelen? Hvor lang tid kan det gå fra du kjøpte produktet før du mister retten til å påberope deg en mangel ovenfor Elkjøp? For å finne svare på dette, må du for det første benytte flere bestemmelser i forbrukerkjøpsloven, og du må tolke disse bestemmelsene. Da er det ikke nok å holde seg til det du mener er en fornuftig forståelse, du må benytte lovtolkningsreglene som jurister benytter. For å finne ut av hvilke rettigheter loven gir deg, må du benytte rettskildefaktorer for å tolke loven. Rettskildefaktorer i norsk rett En rettskildefakktor er alle de faktorer som jurister benytter for å tolke en lovbestemmelse. Disse finnes ikke nevnt i noen lov, men har oppstått gjennom juridisk teori og prakis fra Høyesterett. Vi kan grovt sett dele opp de vanlige rettskildefaktorene slik: * Lovtekst * Rettspraksis * Lovens forarbeider * Juridisk teori * Privat prakis og forvaltningspraksis * Reelle hensyn Kort om de ulike rettskildefaktorene Lovtekst Med lovtekst menes grunnlovsbestemmelser, vanlige lovbestemmelser (slik som f.eks. forbrukerkjøpsloven) og forskrifter gitt i medhold av loven. Grunnloven og alle norske lover med sentrale forskrifter kan leses gratis på http://www.lovdata.no. Her oppdateres lovene fortløpende. Rettspraksis Med dette menes først og fremst dommer fra Høyesterett. Disse publiseres i tiddsriftet Norsk rettstidende, og slik vil du se henvisninger som Rt. 1999 s. 55. Det betyr at dommen er publisert i Norsk Rettstidende 1999 side 55. Høyesteretts lovtolkning kan danne såkalte prejuridikater, det vil si at lovforståelsen Høyesterett kommer frem til i en dom, binder lagannsrettene og tingrettene i hvordan de heretter skal forstå bestemmelsen som Høyesterett har tolket. De tre siste måneders dommer fra Høyesterett er gratis tilgjengelig hos Lovdata. Også internasjonale domstolers praksis kan være relevante, f.eks. i spørsmål som menneskerettighetene. Lovens forarbeider Med en lovs forarbeider menes i første rekke Norges Offentlige Utredninger (NOU), Odelstingsproposisjoner (Ot.prp.) og Innstillinger til Odelstinget (Innst.O). Dette er dokumenter som kan inneholde beskrivelser av hvordan en lov skal tolkes. En ofte benyttet fremgsmåte når en lov skal vedtas er som følger: 1. Regjeringen oppnevner et offentlig utvalg til å utrede forslag til en ny lov. Disse leverer en utredning som får betegnelsen NOU og nr. og årstall. 2. Regjeringen sender NOU'en ut på høring. Etter høringenfremlegger regjeringen et lovforslag som sendes til Stortinget gjennom en Odeltingsproposisjon (Ot.prp.) 3. I Stortinget behandles odelstingsproposisjonen av en fagkomite som vedtar en Innstilling til Odelstinget (Innst. O). Lovforslaget blir så vedtatt i Odelstinget og Lagtinget i Stortinget. NOU'ene og Odelstingsproposisjonene fra 1996 og frem til i dag finner du gratis på http://odin.dep.no/odin/norsk/dok/regpubl/bn.html Innstillingene til Odelstinget finner du på http://www.stortinget.no Juridisk teori Dette dreier seg om litteratur skrevet av jurister om hvordan bør tolkes. Privates praksis og forvaltningspraksis Dette dreier seg om praksis som er etablert for eksempel innen for en bransje i forretningslivet. Bytterett for julegaver kan være et eksempel på slik prakis. Forvaltningspraksis vil si offentlige myndigheters prakis. Dersom offentlige myndigheter har løst et bestemt spørsmål på den samme måten gjennom mange år, vil dette kunne bli vektlagt av domstolene. Relle hensyn Dette er bondevett på godt norsk. Dett brukes f.eks. til å argumenter for en bestemt løsning i tilfelller hvor flere løsninger er mulig. Dette omtales gjerne som en løsnings godhet av enkelte juridiske forfattere. Man ønsker å oppnå en fornuftig løsning på spørsmålet, og lovgiver har ikke har ikke mulighet til å forutse alle spørsmålene som kan dukke opp i forbindelse med en lovtekst. Det er imidlertid viktig at denne rettskilden benytets med varsomhet, som oftest har kildene over større vekt i lovtelkningen. Etter at man har brukt de ulike rettskildefaktorene over, kommer man frem til hvordan lovregelen skal forstås og anvender det på den konkrete problestillingen man står ovenfor. Dette kalles subsumpsjon, I neste artikkel vil jeg ta for meg, hvordan man tolker den konkrete lovtekst ut fra lovens ordlyd. Disclaimer: Forfatteren er ferdig utdannet jurist våren 2006. Denne artikkelserien er kun ment som liten innføring og hjelp for folk som ønsker å finne ut mer av lovverket. Det er viktig å huske at hvis står du ovenfor viktige juridiske problemer, vil det ofte være riktig å kontakte en jurist. Artikkelforfatteren påtar seg heller intet ansvar for hva du måtte benytte innholdet på disse sidene til. Dersom du har konkrete spørsmål til det jeg skriver, kan du kontakte meg på todolan77@hotmail.com.

Stoltenbergbukta eller Costa del Søppel?

Hva passet vel bedre 1. påskedag enn å avlegge en visitt til Stoltenbergbukta aka Vaske-Bakkes tidligere strandeiendom på Huk? Nesten i god gammel Gateavisatradisjon, bestemte jeg meg for å ta en titt på hva som skjulte seg i den såkalte strandperlen på 30 meter som Jens Stoltenberg en kald høstdag i fjor bestemte seg å benytte 30 millioner skattekroner på å kjøpe tilbake til folket. Den veloverveide sybmbolhandlingen ble foretatt etter at den påtroppende statsminister hadde lest avisen. Bygdøy har jo allerede Paradisbukta tilgjengelig for alle badenymfer. Etter å ha tatt strandlinjen til regjeringens prestisjeprosjekt i nærmere øyesyn, er det nok mer nærliggende å døpe dette området til Costa del Søppel enn til Stoltenbergbukta. Det er tydelig at den rødgrønne regjeringen enda ikke har bestemt seg for hva de skal gjøre med sitt første symbolprosjekt. Søppelet flyter i Stoltenbergbukta. Det er tydelig at søppelfjerning ikke inngikk i kjøpesummen på 30 millioner kroner. Mon tro om Vaske-Bakke og Stoltenberg har hatt felles utflyttingsfest? Det er ihvertfall importøl av typen Heineken det tydeligvis går i der i gården. Dårlig nytt for norske bryggeriarbeidere? Stoltenbergbukta er slett ingen idyll. Ville du badet her? Slik ser Stoltenbergbukta ut litt på avstand. For de som skulle være i tvil, slik ser den offentlig tilgjengelige delen av Huk ut 1. påskedag 2006.

Gavepakke til giddalause

SV er ute og rir igjen i "det godes tjeneste" med nye løfter som skal finansieres av skattebetalerene. Siste innspill kommer fra finansminister Kristin Halvorsens eget fylkeslag i Oslo, hvor gruppeleder Knut Even Lindsjørn sier til Nettavisen at SV vil ha minst 4 timer hjemmehjelp per måned til alle over 80 år som ønsker det. For en slikk og ingenting kan dermed familiemedlemmer som ikke gidder å hjelpe sine slektninger, eller friske eldre som ikke gidder å vaske sin egen leilighet på kommunen til å gjøre dette i stedeen. Hjemmehjelp er en viktig tjeneste for eldre som ikke er i stand til å utføre renhold m.m. selv. Problemet med SVs forslag, er at de definerer alle over 80 som en gruppe mennesker. Det er store forskjeller i helsetilstanden til eldre mennesker, ikke alle er avhengig av hjelp. Men hvem vil si nei takk til hjelp, hvis de får et tilbud fra kommunen som for mottakerne nesten er gratis? Jeg vil foreslå at SV også vurderer følgende tiltak for et varmere samfunn: * Sosialhjelp til alle som ønsker det * Uføretrygd til alle som føler seg litt syke * Kommunal bolig til alle (inkludert meg selv) som ikke har råd til å kjøpe * Gratis kollektivtilbud til alle som tjener under 300.000 kroner (grensen som SV vil øke trygde- og sosialhjelpsutbetalingene til) * Subsidiert kommunalt middagstilbud til alle som ikke gidder å lage mat selv Jeg tar gjerne i mot flere forslag som kan oversendes Oslo SV.

Debatten sosialdemokratiet ikke vil ta

I Danmark foregår går det nå en stor debatt om fremtidens danske velferdsreform og generasjonsregnskap. I likhet med Norge går forholdstallet mellom antall personer i arbeid og antall pensjonister og trygdede også i Danmark dramatisk ned. Det blir stadige færre dansker i arbeid som kan finansiere velferdsgodene for resten av befolkningen. Den borgerlige regjeringen i Danmark har derfor kommet med en forslag til velferdsreform for å møte disse utfordringene. Blant tiltakene som foreslås er: * høyere pensjonsalder * innstramninger i studelånsordningen for å få bedre studieprogresjon * tilltak for å få flere innvandrere i arbeid * en massiv økning i bevilgningene til forskning * økning i bevilgningene til utdanning Men til tross for at Norge har mange av de samme utfordringene som Danmark, er debatten om generasjonsregnskapet og fremtidens velferdsmodell nesten totalt fraværende her på berget. Her er politikerne som oftest mer opptatt å diskutere hvordan vi kan øke de offentlige utgiftene til alle slags mer eller mindre gode formål. Av Norges 2,2 millioner sysselsatte, arbeider rundt 800.000 i offentlig sektor. Samtidig bor det 2,8 millioner personer i alderen 20-66 år i Norge. Det betyr at vel halvparten befolkningen i yrkesaktiv alder enten jobber i det offentlige eller ikke jobber overhodet. Grovt sett er det derfor bare de 1,4 millionene arbeidstakere som ikke arbeider i offentlig sektor, som bidrar til den direkte verdiskapningen de øvrige 3,2 millionene innbyggerne i Norge nyter godt av. Fra 1993 til 2003 økte antall uføretrygde med nesten 30%, og det totale antallet har nå passert 300 000 personer. Oljerikdommen har tydeligvis blindet norske politikere. Hva Norge skal leve av den dagen olje- og gassen ikke lenger smører vår fete offentlilge sektor, er fortsatt et åpent spørsmål. Norge har i dag en eksportprofil på linje med et uland. Det vesentlig av våre produkter som eksporteres er råvarer. Halvparten av all eksport er gass og råolje. Den nest største eksportartikkel er uforedlet fisk. Fox Mulders paranoide slagord fra X-files "Trust no one" har definitivt en mening. Jeg tør ihvertfall ikke stole på at staten skal garantere for at jeg får en behagelig tilværelse resten av mitt liv...

Problemer innad i Høyre (fritt revidert etter Black Debbath)

Det er problemer innad i Høyre Børge Brende snuser på partilederstolen Lokallagene er i harnisk Der debatteres heftig i Høyres Hus (neppe) For det er problemer innad i Høyre det er problemer innad i Høyre Erna Solberg har ikke lenger tillit i befolkningen Og galluptallene har aldri vært lavere Helt ned i 10,5 prosent Ja Kåre Willoch ville nok ha snudd seg i graven Hvis han visste at Det er problemer innad i Høyre Det er problemer innad i Høyre Det er problemer innad i Høyre Partiet spiser sine ledere (tydeligvis ikke nå lenger) og har pådratt seg en politisk forstoppelse Men hvem tør være patronen i den konservative startpistol som skyter Høyre tilbake i maktposisjon Johnny Bernander En borgerlig samlingsregjering er målet Vi trenger en ny Jan. P Syse Så vær sikker på et mindretalls lederverv Vi trenger en ny Kaci Kullman Five Her må tas noen avgjørelser i plenum En folkefører som Rolf Presthus eller Svenn Stray Ja dette må Høyre ordne opp i selv Det er voksne mennesker og Det er problemer innad i Høyre Det er problemer innad i Høyre For Det er problemer innad i Høyre Det er problemer innad i Høyre Det koker, det koker, det koker i Høyres Hus (dessverre tror jeg ikke det)

V for Varsku

I går var jeg på kino og så V for Vendetta. Filmen har fått blandede mottagelser, også i det politiske miljø. På nettsiden politisk.no skriver Jon Henrik Gilhuus under tittelen V for Villspor at filmen skyter på feil mål, og at regissøren lider av lang fremskredet paranoia. Jeg er enig med Gilhuus at å rette skytsen mot konservative politikere er lite saklig, da det også er konservative som tradisjonelt har vært blant de sterkeste talsmenn for personvern. Filmen setter allikevel i gang interessant tankevirksomhet om hva en autoritær vestlig leder vil kunne utrette i fremtiden ved å spille på befolkningens frykt. Nettopp frykten er jo det også politikere i Norge spiller på når de ønsker å presse personvern og rettsikkerhetsprinsipper. Foreløpig har ikke krigen mot terror vært nært nok innpå Norge til at politikerne har kunnet spille på terrorfrykten. Derimot er den organiserte kriminaliteten skremmebildet som anvendes av norske politikere. Etter NOKAS-saken bestemte våre politikere seg for å utvide grensene for hva politiet kan tillate seg kraftig. Under mottoet ”de drepte en politimann – organisert kriminalitet er en trussel mot hele vår samfunnsorden – vi må gi politiet de redskapene vi har tilgjengelig”, åpnet man blant annet for å benytte romavlytting. Og romavlytting skal ikke bare kunne benyttes mot de som er mistenkt for å ha begått en forbrytelse, man kan også romavlytte de som mistenkes for å planlegge en alvorlig forbrytelse. Samtidig senket man terskelen for å foreta romavlytting til at det måtte foreligge ”rimelig grunn til å tro” at vedkommende avlyttingen rettes mot planlegger en straffbar handling som hjemler avlytting. Den vanlige terskelen for at politiet skal kunne foreta inngrep med andre virkemidler er ”skjelig grunn ti mistanke”, noe som tilsvarer at det må være mer enn 50% sannsynlighet for at mistenkte er skyldig. ”Rimelig grunn til å tro” krever ikke sannsynlighetsovervekt. Nylig har regjeringen sendt ut en offentlig utredning på høring som foreslår at politiet skal kunne DNA-registrere alle som dømmes for et lovbrudd som kan medføre fengselsstraff. Det vil si at selv den som blåser rødt i en promillekontroll kl 12 lørdag søndag formiddag etter å ha drukket kvelden i forveien, kan bli innført i DNA-registeret. Hva er så problemet med utvidet DNA-registrering, romavlytting med mer? Det er særlig tilhengernes tenkemåte og argumenter som bør få ryggmargsrefleksen til å reagere. Standardargumentet er at når forbryterne blir stadig mer sofistikerte, så må vi gi politiet tilgang på de metodene som er tilgjengelig. Problemet er bare det at akkurat som i sjakk og andre strategispill, bør man se mer enn et trekk frem i tid. Når man nå har åpnet for romavlytting for enkelte forbrytelser, så blir det spennende å se hvor lang tid det går før denne adgangen utvides til å gjelde flere forbrytelser. I andre jurisdiksjoner som ha en videre adgang til enn Norge, er det ikke slik at DNA-registeret bidrar til oppklaring av et flertall av forbrytelsene. Faktisk er det slik at mange lovbrytere som blir tatt, blir tatt for første gang (selv om de ofte har begått flere uoppklarte forbrytelser tidligere). I England DNA-registreres alle som dømmes til mer enn et års fengselsstraff, en terskel som er mye høyere enn den som er foreslått i Norge. Allikevel presser sterke krefter på for å DNA-registrere hele befolkningen, for da vil oppklaringsprosenten bli mye høyere. Det samme presset om utvidelse finnes også i andre jurisdiksjoner. Det er ingen grunn til å tro at norske politikere kommer til bli såre fornøyd med oppklaringsprosenten det utvidete DNA-registeret vil gi. Da blir det spennende å se hvor lang tid det tar før superpopulisten Storberget eller han kumphaner i FRP vil foreslå hele den norske befolkningen inn i et DNA-register. La oss forestille oss en moderne Hitler i fremtiden som har tilgang til et DNA-register over hele befolkningen. Da blir det i hvert fall enkelt å spore opp ”uønskede” elementer. Et DNA-register vil også umuliggjøre at de som har et legitimt behov for en ny identitet vil kunne få dette fullt ut, ettersom deres DNA alltid vil kunne avsløre deres opprinnelige identitet. I tillegg kommer de rettsikkerhetsmessige perspektivene. I motsetning til fingeravtrykk (mange tilhengere av DNA-registrering benytter fingeravtrykkregisteret som et argument for at et DNA-register ikke er så farlig) kan DNA i langt større grad misbrukes. Nummer en på kriminelles huskeliste vil bli å samle inn DNA av en person de misliker slik at de kan plante det på gjerningsstedet. Korrupte politimenn vil også kunne misbruke dette. Selvfølgelig skal man ha tillit til at politiet og rettsvesen i stor grad håndhever tvangsmidlene samfunnet har gitt dem tilgang til fornuftig. Man skal imidlertid være bra naiv for ikke å se at disse tvangsmidlene også kan misbrukes. Enhver liberalkonservativ eller liberalist med respekt for seg selv vil være årvåken og stille kritiske spørsmål om statens bruk av tvangsmidler. Det faktum at NOKAS-saken ble oppklart uten bruk av verken romavlytting eller et DNA-register over alle kriminelle i Norge, burde i høyeste grad rettferdiggjøre kritiske spørsmålet om behovet for nye integritetskrenkende metoder utover behovet for å vise påstått politisk handlekraft. Vi er heldigvis enda langt unna samfunnet som skildres i V for Vendetta. Vi beveger oss derimot med små skritt i en slik retning hver gang politikerne gir tvangsmyndighetene nye tvangsmidler som svekker rettssikkerheten og personvernet på kriminalitetsskremselens alter.