Ny ekstremsport: Masteroppgave på 28 dager

Ja, ja, så har jeg endelig innsett det... Det er faktisk en grunn til at Masteroppgaven på juss (selv om jeg skriver spesialoppgave, ikke masteroppgave, men med samme omfang siden jeg ikke blir Master men cand.jur.) er normert til et helt semesters arbeide. Etter å ha brukt tre måneder av semesteret uten å skrive annet enn overskriften på oppgaven min, har jeg funnet ut at det er på tide å bli ferdig med mine studier på Kgl. Fredriks aka Det Juridiske fakultet en gang for alle. Innlveringsfristen for oppgaven er 25.april. Det skulle ikke bli mindre enn 28 dager på oppgaveskriving det. Med en maksgrense på 18000 ord skulle jo det bare bli 642, 9 ord om dagen. En overkommelig oppgave dersom jeg ihvertfall hadde benyttet de tre foregående månedene på å lese meg opp. Det har jeg selvfølgelig ikke gjort. Dermed har det største skippertaket i mitt 28 år lange liv begynt. Jeg starter med maks fart, og øker etterhvert. Nå skal vi til pers med det usannsynlige spennede temaet Norges fotballforbunds kampreglement §2-3 a) - i strid med Diskrimineringslovens §§ 3 og 4? Til venner, uvenner og andre bekjente har jeg derfor følgende bønn: 1) Ikke be meg bli med å drikke øl de nærmeste 28 dagen, jeg kommer til å drikke øl uansett. 2)Unnskyld meg for mitt eventuelle premenstruellignende humør. 3)Husk bønn nr. 1 Heldigvis er det påskeferie i løpet av denne periodene. Jippi, dette blir en morosom påske...

Lies and the Lying Liars who Tell them

Overskriften er tittelen på en bok hvor Al Franken går til feltog mot høyrevridde personer i amerikanske media. Etter de siste måneders hendelser i Sverige kan tittelen like gjerne brukes om de svenske sosialdemokratene. I dag ble det kjent at utenriksminister Laila Freivalds trekker seg som følge av kritikken etter at svensk UD grep inn og stengte Sverigedemokratenes nettside etter at de hadde publisert de berømte Muhammed-karikaturene, et inngrep som er i strid med Sveriges grunnlov. Freivalds har hele tiden benektet at hun hadde kjenneskap til UDs involvering med å stenge nettsidene, og en tjenestemann i svensk UD har av statsminister Göran Persson offentlig blitt uthengt som syndebukk. Så kom det frem at tjenestemannen handlet på direkte ordre fra Freivalds, og da sa hun at hun ikke tenkte på at det var hennes møte med denne tjenestemannen som hadde foranlediget stengingen av nettsiden. Mer ynkelig forsøk på å skyve fra seg ansvar, skal man lete lenge etter. Dette fører seg imildertid inn i rekken av flere løgner eller halvsannheter som sossarna de siste tiden har fremført. Etter at sikkerhetssjefen i riksdagen sporet anonyme eposter med påstander om at moderaternas leder Fredrik Reinfelt hadde benyttet seg av svart arbeidskraft og til og at han var pedofil tilbake til sossarnas hovedkvarter på Sveavägen, benektet sossarna at epostene var sendt derfra. De hevdet til og med at de hadde undersøkt serverne, og at det ikke var noe trafikk ut i det aktuelle tidsrommet. Når dette igjen ble avslørt som løgn, nektet først sossarna å avsløre hvilken medarbeider som var ansvarlig, og forsøkte å skape inntrkk av av at dette var en perifer medarbeider. Senere viste det seg at den ansvarlige var mannnen som var blitt headhuntet for å jobbe med opinionsdanning og strategi i nært samarbeid med sossarnas generalsekretær. Under Tsunami-høringene i Sverige nå, blir det også hevdet at Göran Perssons statssekretær Lars Danielsson, har løyet om hvilken kontak som var mellom svensk UD og statsministerens kontor 2. juledag 2005. Er det tilfeldig at tre slike saker blir avslørt så tett opp til hverandre? Eller har Sosialdemokraterna utviket en uklutur, bassert på løgner, halvsannheter og unndragning av fakta?

Rasistiske republikanere og snille demokrater?

Jeg er ingen fanatisk beundrer av republikanerne i USA, men jeg blir stadig irritert over påstander som serveres fra folk som mener å ha mer eller mindre greie på hva de snakker om. En gjenganger, sist fremført av enkelte kolleger under en lunsj i forrige uke er påstandende om at republikanerne nærmest er rasistiske, og at det er rasespørsmålet som gjør at de står så sterkt i USA. Påstandene ledsages gjerne av spørsmålet, hvorfor tror du 80% av afroamerikanerne stemmer på Demokratene? Det som imildertid er ganske interessant,er å se på den historiske bakgrunnen til de to partiene i rasespørsmålet. Da er det mange av republikaner-haterne som begynner å vakle. La oss først gå tilbake til 1863 da slaveriet ble avskaffet gjennom the emencipation proclamation 1. januar 1863, utstedt av president Abraham Lincoln? Hvilket party representerte Lincoln? -Nei han var ikke demokrat. I den Pulitzerpris vinnende boken "Battle Cry of Freedom - The Civil War Era" fremgår det at når Lincoln 22 juli 1862 informerte sin regjering om planene om å utstede det "the emncaipation procalamtion", dissenterte Montgomery Blair, som innehadde posisjonen Postmaster-General. Bakgrunnen for dissensen er meget interessant, Blair mente nemlig at republikanerne ville komme til å tape flertallet i kongressen, dersom Lincoln utstedte erkæringen (s. 504). Dette sier i grunnen det meste om hva demokratene mente på denne tiden. La oss så gå nesten 100 år frem i tid. I 1954, i saken Brown v. Board of Education kom USAs høyestrett frem til at rasedelte skoler var i strid med det fjortende grunnlovstillegget til USAs grunnlov. Den republikanske president Dwight Eisenhower satte inn militærstyrker for å eskorterer afro-amerikanere som ville ha opptak på læresteder som tidligere hadde vært forbeholdt hvite. Hva var Demokratenes svar på dette? Jo, samtlige av Demokratenes senatorer og kongressrepresentanter fra sørstatene, med unntak av tre, forfattet og skrev under "The Southern Manifesto". Manifestet gjør det klart at disse Demokratene ikke respekterte Høyestretts avgjørelse i Brown v. Board of Education, og at de selv ville jobbe for å oppheve virkningen av dommen,samtidig som de oppfordret delstatene til å gjøre det samme. De ville med andre ord opprettholde raseskillene i skolen. I sin selvbiografi "My life", går det klart frem at Bill Clinton er lite stolt over at hans gamle læremester senator Fullbright var en av de som skrev under manifestet. Den samme Demokraten Fullbright var også en av de sterkeste motstanderene av "The Civil Rights Act" fra 1964 og "The Voting Rights Act" fra 1965. Den førstnevnte loven gjorde det bl.a. forbudt å diskriminere på bakgrunn av rase i arbeidslivet, mens den siste forbød "litarecy tests" som krav for å registrere seg som velgere. Disse testene hadde blitt benyttet av en del delstater for å hindre afro-amerikanere å registrere seg som velgere. Republikaner-haterne fremhever gjerne også disse to lovene som eks. på Demokratenes fortreffelighet i forhold til Republikanerne, fordi de ble signert og vedtatt under den Demokratiske presidenten Lyndon B. Johnson. Dersom man øsnker å benytte "The Civil Rights Act" og "The Voting Rights Act" som bevis for Demokratenes påståtte fortreffelighet, skyter man imildertid seg selv kraftig i foten. Faktum er nemlig at det var en stor andel Demokrater som stemte mot disse lovene i Representantenes hus og i Senatet, faktisk stemte tre ganger så mange Demokrater som Reublikanere i mot disse lovene. I tillegg ble "The Civil Rights Act" kraftig forsinket ved at en del Demokrater benyttet fillibuster-instituttet for å forsinke loven. The Civil Rights Act: I Senatet stemte 46 Demokrater for og 22 i mot. Blant Republikanerne stemte 27 for og bare 6 i mot. I Repreresentantenes hus stemte 153 demokrater for, 91 i mot. Tilsvarende stemte 136 Republikanere for og 35 i mot. Omtrent på samme måte fordelte stemmene seg ved behandlingen av The Voting Rights Act i 1965. Forøvrig kan denne artikkelen skrevet av den afro-amerikanske spaltisten Deroy Murdock(disclaimer: jo han er Republikaner) være av interesse. Poenget mitt er ikke at jeg mener Republikanerene er noe bedre enn Demokratene, snarere at USA er et meget sammensatt land, og det finnes store forskjeller i oppfatninger inennfor begge de to store partiene.

Høyesterett overprøvet Stortinget

En avgjørelse som ikke er særlig omtalt av media ble fattet av Høyesterett i plenum fredag 10. mars. Et flertall av 11 dommere besluttet at en lovbestemmelse om overgangsordninger for momsfritak for kjøreskoler var i strid med forbudet i Grunnlovens §97 om å gi lover tilbakevirkende kraft. Det er svært sjelden Høyesterett i behandler en sak i plenum, dvs at alle dommerene i Høyesterett som er habile deltar i behandlingen. Dette skal etter plenumsloven blant annet skje når to eller flere av Høyesteretts dommere ønsker å fatte avgjørelse om at en lovbestemmelse stride mot grunnloven, slik spørsmålet var i dette tilfelle. Sakens faktum var i korthet at Arves Trafikkskole inngikk 12. oktober 2001 kontrakt om kjøp av en ny personbil til bruk i kjøreopplæringen. Bilen ble betalt 29. oktober og levert 28. november samme år. Trafikkskolen gjorde fradrag i merverdiavgiftsregnskapet for 5. termin for den inngående avgiften. Etter regjeringsskiftet høsten 2001 fattet Stortinget lovevedtak om å unnta kjøreopplæring fra den generelle merverdiavgiftplikten. Dette betyr at fra den tiden mvaplikten bortfaller, kan heller ikke kjøreskoler føre fradrag for den mva de betaler ved kjøp av biler til trafikkopplæring. Men Stortinget vedtok en lovendring om en overgangsordning som gikk tilbake til 1.juli samme år, nesten et halvt år tidligere en lovbestemmelsen ble vedtatt. Lovendringen ble vedtatt ved lov 21. desember 2001 nr. 113 og trådte i kraft 1. januar 2002. Overgangsordningen, som ble nedfelt i lovvedtaket del V andre ledd, lyder slik: « Næringsdrivende som driver kjøreopplæring plikter å tilbakeføre en forholdsmessig del av fradragsført inngående merverdiavgift av personkjøretøy anskaffet i perioden fra 1. juli 2001 til 1. januar 2002. Tilbakeføringsbeløpet skal utgjøre fradragsført inngående merverdiavgift redusert med 1/36 for hver hele måned kjøretøyet har vært registrert i denne perioden, regnet fra tidspunktet for registreringen av kjøretøyet. Beregning av merverdiavgift tas med på omsetningsoppgaven for 6. termin 2001. Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om tidspunktet for innbetaling av beløpet som skal tilbakeføres. » På bakrunn av dette krevde Oslo fylkesskattekontor at Arves trafikkskole tilbakebetalte mesteparten av momsen de hadde fått fradrag for i 2001. Dette mente Arves trafikkskole var i strid med forbudet i Grunnlovens §97, og de fikk medhold i Oslo tingrett. Borgarting lagmannsrett ga imidlertid staten medhold i ankesaken. Høyesterett har nå gitt Arves trafikkskole medhold ogavgjort at lovendringen var i strid med Grunnlovens §97. Det var ikke nok at Bondevikregjeringen i Sem-erkæringen og ved fremleggelse av lovforslaget i november 2001 hadde varslet de endringene som ville inntreffe. Det er svært sjelden Høyesterett erklærerat en lovbestemmelse fattet av Stortinget er i strid med Grunnloven. Hele dommen kan du lese her.

Djevelens advokater

Striden om Muhammedkarikaturene er tydeligvis ikke over. I går ble det arrangert en protest med over 2000 deltagere i den pakistanske byen Multan. Nå gjør tydeligvis også enkelte pakistanske advokater seg til talsmenn for summariske henrettelser av de danske tegnerne, uten rettergang eller andre rettsikkerhetsgarantier som burde være selvskrevne, selv for advokater i muslimske land. På protestmøtet utlovet presidenten i the Multan District Bar Association, Syed Athar Shah Bukhari, en belønning på 10 millioner rupier (ca. en million norske kroner) til den som dreper en eller flere av tegnerne som tegnet karikaturtegnerne. Dette gjorde han ifølge rapportene på vegne av hans advokatforening. Jeg regner ikke med at advokatene i Pakistan avlegger den samme eden som alle norske jurister, nemlig det å "fremme rett og hindre urett". Bukharis uttalelser står imidlertid i sterk kontrast til de holdningene om rettsikkerhet og rettferdighet jeg vet mange andre jurister i den muslimske verden har. På standens vegne kan jeg ikke gjøre annet enn å føle skam.

Symbolet

Holmenkollen er visstnok ikke bare et symbol, nei det er faktisk "det norskeste symbolet som finnes", i følge den tidligere skiløperen Vegard Ulvang. Mulig det. Med unntak av en forferdelig hangover, var dagen i dag en idyll. Solen skinte, og 40.000 mennesker hadde funnet veien til det som tydeligvis symboliserer Norge i resten av verden,den tradisjonelle Holmenkollensøndagen. Jeg var selv en av disse som tok turen opp i skogåsen, vandrende i folkemengenden mellom nikkersadel og halvfulle polske bygningsarbeidere som var kommet for heie frem sin helt, Adam Malyz. Etter å ha inntatt toddy tilsatt litt ekstra ingredienser, ble jeg også kvitt den verste hang-overen. Når jeg sto og betraktet symbolet i all sin prakt, begynte jeg allikevel å tenke. Finnes det virkelig ikke viktigere saker for politikerne å krangle om enn hvem som skal betale regningen på over 300 millioner kroner for opprustning av symbolet? Ja, det er hyggelig å ta en tur opp i åsen en gang i året. Men burde ikke heller spørsmålet politikerne stilte seg være; skal vi bruker 300 millioner kroner for å kunne arrangere et selvforherligende hopprenn en gang i året? Politikk