Rasistiske republikanere og snille demokrater?

Jeg er ingen fanatisk beundrer av republikanerne i USA, men jeg blir stadig irritert over påstander som serveres fra folk som mener å ha mer eller mindre greie på hva de snakker om. En gjenganger, sist fremført av enkelte kolleger under en lunsj i forrige uke er påstandende om at republikanerne nærmest er rasistiske, og at det er rasespørsmålet som gjør at de står så sterkt i USA. Påstandene ledsages gjerne av spørsmålet, hvorfor tror du 80% av afroamerikanerne stemmer på Demokratene? Det som imildertid er ganske interessant,er å se på den historiske bakgrunnen til de to partiene i rasespørsmålet. Da er det mange av republikaner-haterne som begynner å vakle. La oss først gå tilbake til 1863 da slaveriet ble avskaffet gjennom the emencipation proclamation 1. januar 1863, utstedt av president Abraham Lincoln? Hvilket party representerte Lincoln? -Nei han var ikke demokrat. I den Pulitzerpris vinnende boken "Battle Cry of Freedom - The Civil War Era" fremgår det at når Lincoln 22 juli 1862 informerte sin regjering om planene om å utstede det "the emncaipation procalamtion", dissenterte Montgomery Blair, som innehadde posisjonen Postmaster-General. Bakgrunnen for dissensen er meget interessant, Blair mente nemlig at republikanerne ville komme til å tape flertallet i kongressen, dersom Lincoln utstedte erkæringen (s. 504). Dette sier i grunnen det meste om hva demokratene mente på denne tiden. La oss så gå nesten 100 år frem i tid. I 1954, i saken Brown v. Board of Education kom USAs høyestrett frem til at rasedelte skoler var i strid med det fjortende grunnlovstillegget til USAs grunnlov. Den republikanske president Dwight Eisenhower satte inn militærstyrker for å eskorterer afro-amerikanere som ville ha opptak på læresteder som tidligere hadde vært forbeholdt hvite. Hva var Demokratenes svar på dette? Jo, samtlige av Demokratenes senatorer og kongressrepresentanter fra sørstatene, med unntak av tre, forfattet og skrev under "The Southern Manifesto". Manifestet gjør det klart at disse Demokratene ikke respekterte Høyestretts avgjørelse i Brown v. Board of Education, og at de selv ville jobbe for å oppheve virkningen av dommen,samtidig som de oppfordret delstatene til å gjøre det samme. De ville med andre ord opprettholde raseskillene i skolen. I sin selvbiografi "My life", går det klart frem at Bill Clinton er lite stolt over at hans gamle læremester senator Fullbright var en av de som skrev under manifestet. Den samme Demokraten Fullbright var også en av de sterkeste motstanderene av "The Civil Rights Act" fra 1964 og "The Voting Rights Act" fra 1965. Den førstnevnte loven gjorde det bl.a. forbudt å diskriminere på bakgrunn av rase i arbeidslivet, mens den siste forbød "litarecy tests" som krav for å registrere seg som velgere. Disse testene hadde blitt benyttet av en del delstater for å hindre afro-amerikanere å registrere seg som velgere. Republikaner-haterne fremhever gjerne også disse to lovene som eks. på Demokratenes fortreffelighet i forhold til Republikanerne, fordi de ble signert og vedtatt under den Demokratiske presidenten Lyndon B. Johnson. Dersom man øsnker å benytte "The Civil Rights Act" og "The Voting Rights Act" som bevis for Demokratenes påståtte fortreffelighet, skyter man imildertid seg selv kraftig i foten. Faktum er nemlig at det var en stor andel Demokrater som stemte mot disse lovene i Representantenes hus og i Senatet, faktisk stemte tre ganger så mange Demokrater som Reublikanere i mot disse lovene. I tillegg ble "The Civil Rights Act" kraftig forsinket ved at en del Demokrater benyttet fillibuster-instituttet for å forsinke loven. The Civil Rights Act: I Senatet stemte 46 Demokrater for og 22 i mot. Blant Republikanerne stemte 27 for og bare 6 i mot. I Repreresentantenes hus stemte 153 demokrater for, 91 i mot. Tilsvarende stemte 136 Republikanere for og 35 i mot. Omtrent på samme måte fordelte stemmene seg ved behandlingen av The Voting Rights Act i 1965. Forøvrig kan denne artikkelen skrevet av den afro-amerikanske spaltisten Deroy Murdock(disclaimer: jo han er Republikaner) være av interesse. Poenget mitt er ikke at jeg mener Republikanerene er noe bedre enn Demokratene, snarere at USA er et meget sammensatt land, og det finnes store forskjeller i oppfatninger inennfor begge de to store partiene.