Mange tror at det er enkelt å fastlå hvilke rettigheter og plikter man har bare ved å slå opp i loven, andre tror lovfortolkning er noe avansert hokus pokus man må studere juss i minst seks år for å lære. Begge deler er en sannhet med store modifikasjoner.
Riktignok bør man studere juridiske fag over en viss tid for å kunne foreta en viss kvalitetssikret tolkning av loven som er overensstemmende med hva en domstol måtte mene hvis den fikk saken til bedømmelse. Mange lover inneholder lovtekst som inneholder skjønnsladede begrep, såkalte rettslige standarder som f.eks. ordet "rimelig". Uten kjennskap til grunnleggende lovfortolkningsregler, vil det være umulig å fastlå slå hva lovgiver har ment med ordet "rimelig" f.eks. i forbrukerkjøpslovens § 27 hvor det heter at kjøper reklamere overfor selger på en mangel innen "rimelig tid etter at han eller hun oppdaget eller burde ha oppdaget " mangelen. Videre nevner §27 at rimelig tid aldri kan være mindre enn to måneder etter han oppdaet eller burde oppdaget mangelen. Ofte vil to jurister komme til forskjellig tolkningsresultat her, selv om begge juristenes fortolkning kan være fornuftig. I disse tilfellene vil domstolene måtte avgjøre hvilken fortolkning som skal legges til grunn. Andre ganger går det klart frem av lovteksten hv som faktisk er ment, se f.eks. valglovens §2-1 som sier at
"Stemmerett ved stortingsvalg har norske statsborgere som oppfyller følgende vilkår:
a)vedkommende vil ha fylt 18 år innen utgangen av valgåret, b)vedkommende har ikke mistet stemmeretten etter Grunnloven § 53 og c)vedkommende er, eller har noen gang vært, folkeregisterført som bosatt i Norge."
Poenget med disse eksemplene er å vise at man på den ene side ikke skal skygge unna alle spørsmål om lovfortolkning fordi det er så vanskelig, og på den annen side forstå at det er en grunn til at jurister gjennomgår en lang utdannelse for å kunne utføre lovtolkning.
Du må ofte ha tilgang til mer enn lovteksten for å finne rekkevidden av en lovbestemmelse Det første du må være klar over er som sagt at du ofte må benytte deg av mer enn lovteksten for å finne svaret på det rettslige spørsmålet du står ovenfor. I eksempelet ovenfor benyttet jeg forbrukerkjøpsloven. La oss si at du kjøpte en videospiller på Elkjøp som slutter å virke etter 2 år. Da vil spørsmålet om hva du kan kreve å Elkjøp bero på dine rettigheter etter denne loven.
Hvis du slår opp forbrukerkjøpsloven § 2 vil det da oppstå flere spørsmål. Hva er en mangel etter loven? Hva er rimelig tid etter at du oppdaget mangelen? Hvor lang tid kan det gå fra du kjøpte produktet før du mister retten til å påberope deg en mangel ovenfor Elkjøp?
For å finne svare på dette, må du for det første benytte flere bestemmelser i forbrukerkjøpsloven, og du må tolke disse bestemmelsene. Da er det ikke nok å holde seg til det du mener er en fornuftig forståelse, du må benytte lovtolkningsreglene som jurister benytter. For å finne ut av hvilke rettigheter loven gir deg, må du benytte rettskildefaktorer for å tolke loven.
Rettskildefaktorer i norsk rett En rettskildefakktor er alle de faktorer som jurister benytter for å tolke en lovbestemmelse. Disse finnes ikke nevnt i noen lov, men har oppstått gjennom juridisk teori og prakis fra Høyesterett.
Vi kan grovt sett dele opp de vanlige rettskildefaktorene slik:
* Lovtekst * Rettspraksis * Lovens forarbeider * Juridisk teori * Privat prakis og forvaltningspraksis * Reelle hensyn
Kort om de ulike rettskildefaktorene
Lovtekst Med lovtekst menes grunnlovsbestemmelser, vanlige lovbestemmelser (slik som f.eks. forbrukerkjøpsloven) og forskrifter gitt i medhold av loven. Grunnloven og alle norske lover med sentrale forskrifter kan leses gratis på http://www.lovdata.no. Her oppdateres lovene fortløpende.
Rettspraksis Med dette menes først og fremst dommer fra Høyesterett. Disse publiseres i tiddsriftet Norsk rettstidende, og slik vil du se henvisninger som Rt. 1999 s. 55. Det betyr at dommen er publisert i Norsk Rettstidende 1999 side 55.
Høyesteretts lovtolkning kan danne såkalte prejuridikater, det vil si at lovforståelsen Høyesterett kommer frem til i en dom, binder lagannsrettene og tingrettene i hvordan de heretter skal forstå bestemmelsen som Høyesterett har tolket. De tre siste måneders dommer fra Høyesterett er gratis tilgjengelig hos Lovdata.
Også internasjonale domstolers praksis kan være relevante, f.eks. i spørsmål som menneskerettighetene.
Lovens forarbeider Med en lovs forarbeider menes i første rekke Norges Offentlige Utredninger (NOU), Odelstingsproposisjoner (Ot.prp.) og Innstillinger til Odelstinget (Innst.O).
Dette er dokumenter som kan inneholde beskrivelser av hvordan en lov skal tolkes. En ofte benyttet fremgsmåte når en lov skal vedtas er som følger:
1. Regjeringen oppnevner et offentlig utvalg til å utrede forslag til en ny lov. Disse leverer en utredning som får betegnelsen NOU og nr. og årstall.
2. Regjeringen sender NOU'en ut på høring. Etter høringenfremlegger regjeringen et lovforslag som sendes til Stortinget gjennom en Odeltingsproposisjon (Ot.prp.)
3. I Stortinget behandles odelstingsproposisjonen av en fagkomite som vedtar en Innstilling til Odelstinget (Innst. O). Lovforslaget blir så vedtatt i Odelstinget og Lagtinget i Stortinget.
NOU'ene og Odelstingsproposisjonene fra 1996 og frem til i dag finner du gratis på http://odin.dep.no/odin/norsk/dok/regpubl/bn.html
Innstillingene til Odelstinget finner du på http://www.stortinget.no
Juridisk teori Dette dreier seg om litteratur skrevet av jurister om hvordan bør tolkes.
Privates praksis og forvaltningspraksis Dette dreier seg om praksis som er etablert for eksempel innen for en bransje i forretningslivet. Bytterett for julegaver kan være et eksempel på slik prakis.
Forvaltningspraksis vil si offentlige myndigheters prakis. Dersom offentlige myndigheter har løst et bestemt spørsmål på den samme måten gjennom mange år, vil dette kunne bli vektlagt av domstolene.
Relle hensyn Dette er bondevett på godt norsk. Dett brukes f.eks. til å argumenter for en bestemt løsning i tilfelller hvor flere løsninger er mulig. Dette omtales gjerne som en løsnings godhet av enkelte juridiske forfattere. Man ønsker å oppnå en fornuftig løsning på spørsmålet, og lovgiver har ikke har ikke mulighet til å forutse alle spørsmålene som kan dukke opp i forbindelse med en lovtekst. Det er imidlertid viktig at denne rettskilden benytets med varsomhet, som oftest har kildene over større vekt i lovtelkningen.
Etter at man har brukt de ulike rettskildefaktorene over, kommer man frem til hvordan lovregelen skal forstås og anvender det på den konkrete problestillingen man står ovenfor. Dette kalles subsumpsjon,
I neste artikkel vil jeg ta for meg, hvordan man tolker den konkrete lovtekst ut fra lovens ordlyd.
Disclaimer: Forfatteren er ferdig utdannet jurist våren 2006. Denne artikkelserien er kun ment som liten innføring og hjelp for folk som ønsker å finne ut mer av lovverket. Det er viktig å huske at hvis står du ovenfor viktige juridiske problemer, vil det ofte være riktig å kontakte en jurist. Artikkelforfatteren påtar seg heller intet ansvar for hva du måtte benytte innholdet på disse sidene til. Dersom du har konkrete spørsmål til det jeg skriver, kan du kontakte meg på todolan77@hotmail.com. |