Regjeringen Tuftes julehilsen til alle arbeidsløse, er å gjøre det enda vanskeligere å komme inn på arbeidsmarkedet når Stortinget førstkommende torsdag vedtar endringer i den nye arbeidsmiljøloven.
Etter å ha satt norgesrekord i uforsvarlig saksbehandling, uten en normal høringsrunde, har regjeringen Tufte på rekordtid lagt frem forslag til endringer av arbeidsmiljøloven som blir vedtatt av Stortinget førstkommende torsdag. Med et pennestrøk stenger regjeringen det som kunne vært en døråpning til arbeidsmarkedet for nyutdannede og arbeidsløse.
Norge har sannsynligvis Europas strengeste lovgivning når det gjelder bedriftenes adgang til å foreta midlertidige ansettelser. Næringslivet pustet derfor lettet ut etter at Stortinget rett før sommeren lettet noe på denne adgangen, med planlagt ikraftredelse 1. januar 2006. Den utvidede adgangen til midlertidige ansettelser ble ikke bare støttet av det venstresiden liker å omtale som ”kapitalistene”. Til og med AETAT støttet den utvidede adgangen, og mente det kunne det gjøre det lettere for flere å komme i jobb.
LO satte seg derimot på bakbeina, slik de som oftest gjør. Etter å ha pumpet millionbeløp inn AP og SVs valgkamp, har de nå begynt å innkassere motytelsene fra den nyeregjeringen Tufte ledet av Jens Stoltenberg. Godt kamuflert bak endringene i statsbudsjettet som de la frem samme dag, forsøkte den nye regjeringen å fremlegge Odelstingsproposisjon 24 ” Om lov om endringer i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv” i all stillhet. Et av hovedforslagene er å reversere bestemmelsene om midlertidige ansettelser slik at den gamle lovbestemmelsen blir gjenninnført.
Brutalisering av arbeidslivet? Både LO, AP og SV har beskrevet lovendringen som åpnet for en noe utvidet adgang til midlertidig ansettelser for en ”brutalisering” av arbeidslivet, og hevdet at ansatte ville bli kastballer utnyttet av hensynsløse bedriftseiere. AETAT uttalte derimot om dette forslaget at ”AETAT har erfaring med at vikarjobber/midlertidig ansettelse er en viktig inngangsport til arbeidsmarkedet. Som vikar eller midlertidig ansatt får vedkommende mulighet til å vise sine kvalifikasjoner, som igjen kan føre til fast ansettelse. Arbeid som vikar eller midlertidig ansatt gir også nødvendig arbeidserfaring og referanser som styrker mulighetene i senere jobbsøk”. Dessuten mente AETAT at ”arbeidssøkere som tradisjonelt har problemer med innpass på arbeidsmarkedet får innpass gjennom midlertidige stillinger.” Med regjeringens Tuftes forslag vil det kun være anledning til å foreta ordinær midlertidig ansettelse etter §14-9: a)når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten b) for arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat), c) for praksisarbeid , d) deltaker i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med Aetat, e) for idrettsutøvere, idrettstrenere, dommere og andre ledere innen den organiserte idretten.
Det er egentlig punkt a) striden står om. Med TUFTE-regjeringens forslag kan man ikke midlertidig ansette folk dersom man trenger ekstra arbeidskraft bare i enn liten periode, med mindre det dreier seg om sesongarbeid som for eksempeljordbærplukking, eller arbeid som normalt ikke utføres. En fabrikk kan for eksempel ikke midlertidig flere fabrikkarbeidere hvis de får en økning i ordretilgangen som de ikke vet om vil være permanent. Dette medfører med andre ord at alternativet for disse bedriftene er å la være å ansette flere, noe som vil være det de da lander på, fordi de ikke tar risikoen på å ha flere fast ansatte.
Adjø, jobbmulighet! I Ot.prp. 49 2004-2005 ”Om lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.” §14-9ble det foreslått en adgang til å ansette ansatte midlertidig inntil 12 måneder, uten at det arbeidet de skulle utføre måtte skille seg fra det bedriften utførte til det daglige. Dermed vil bedriften ha mulighet til se om den har råd på permanent basis til å øke arbeidsstyrken. Dersom bedriften hadde hatt noen ansatt midlertidig i 12 måneder, kunne den velge å tilby den midlertidige ansatte fast kontrakt, eller la være å ha noen ansatt til å utføre de arbeidsoppgavene den midlertidige ansatte hadde utført. Bedriften kunne ikke ansette noen andre til å fylle stillingen den midlertidige ansatte har hatt.
Dette lovforslaget ville gjort at bedriftene ville turt å ansette flere, og dermed ville det blitt lettere å få jobb, noe ATEAT bekrefter i sin høringsuttalelse. Isteden velger regjeringen Tufte og flertallet på Stortinget førstkommende torsdag å slenge døråpningen til arbeidsmarkedet for arbeidsløse igjen, når det innskrenker arbeidernes mulighet til å bli midlertidig ansatt. |