Ja, han blogger også

Det skjer rett og slett for mye i universet som jeg ikke kan la passere uten å ha en mening om det. Etter at jeg har oppdaget at også svært mange andre mennesker ikke klarer å la hendelser og meninger forbigås i stillhet, var det ikke lenger mulig å sitte stille på sidelinja. Jeg følte rett og slett et intenst behov, et behov som nærmest kan sammenlignes med trangen du føler etter å spise feit, usunn søppelmat når du våkner med onkel tømmermann i hodet en grå søndagsmorgen og ikke helt husker (og ikke vil huske?) hvordan du kom deg hjem kvelden i forveien. Her i min egen lekegrind vil jeg forbeholde meg den suverene rett til å kommentere hva som måtte falle meg inn,enten det skulle dreie som om jussens trivielle verden, politikk eller krig og fred og sånn. Uansett blir jeg glad og takknemlig for alle kommentarer og innspill som det forvillede sjeler som har forvirret seg inn på denne siden måtte føle behove for å uttrykke.