ToDolan

The end of an evil empire

2006-12-08T10:07:00.000+01:00

8. desember 1991 er en merkedag for alle frihetselskende mennesker. På denne dagen for nøyaktig 15 år møttes Russlands, Ukrainas og Hvite-Russlands presidenter i Belavezhskaya hvor de undertegnet avtalen om oppløsning av ondskapens imperium, Sovjetunionen, og erklærte opprettelsen av Samveldet av Uavhengige stater.

Selv om det hersker noe tvil om disse ledernes myndighet til å erklære Sovjetunionens oppløsning, ble Belavezha-avtalen ratifisert av Det øverste Sovjet fire dager senere. Samtidig ble traktaten om opprettelsen av Sovjetunionen fra 1922 oppløst. 25 desember samme år gikk Mikahail Gorbatsjov av som Sovjetunionens president, og overførte sin myndighet til Russlands president Boris Jeltsin.

Dette markerte slutten for det Ronald Reagan som første vestlige leder kalte ”the evil empire”, og dette systemets systematiske undertykkelse av hundretalls millioner mennesker i hele øst-blokken.

Selv om årene etter Sovjet-diktaturets fall slett ikke har vært noen dans på roser, er det allikevel på sin plass årette en gratulasjon til alle innbyggere i det som tidligere var Sovjetunionen på en dag som denne.

Medias forbannede dobbeltmoral

2006-09-25T14:40:00.000+02:00

Mens media presenter fullt navn og bilde på mennene med pakistansk bakgrunn som er siktet for planlegging av terrorhandlinger, holder de helt kjeft om identiteten til sin journalistkollega i TV2 som skal ha hatt et forhold til en av de siktede. Norsk medias dobbeltmoral er slående.

Nå gir jeg ganske blanke i hvem denne journalisten er, men det er vel minst like intersesant for offentligheten å vite hvem denne journalisten, som å få navn og bilde av de siktede. Journalisten skal jo iflg mediene ha hatt kontakt med en av de siktede bare kort tid før han ble arrestert. Bildet ovenfor er faksimile fra dagens VG Nett hvor en av de siktede fremstilles med fullt navn og bilde (men jeg har sladdet det), for å illustrere en sak om TV2 journalistens identitet. Journalisten blir fortsatt bare omtalt som "TV2-journalisten", men kom ikke her og fortell meg at VG ikke kjenner identiteten på vedkommende. Men til tross for at dette er en stor sak i mediebildet, velger de bevisst å ikke identifisere sin kollega.

"Offentligheten har rett til å vite" pleier media å benytte som begrunnelse for å henge ut personer med fullt navn og bilde. Vel i denne saken bør i såfall det ha offentlig interess å vite hvilken journalist som har omgått den sijtede norsk-pakistaneren, slik at publikum kan gjøre seg opp en mening om denne journalistens integritet, gangsyn og vurderingsevne?

Selv om det kunne vært fristende til å oppfordre til en bloggstaffet med å navngi TV2-journalisten, vil jeg ikke gjøre dette. Jeg mener nemlig "offentligheten har rett til å vite" synspunktene ovenfor har gått for langt, uansett hvem som oppmerksomheten dreier seg om. Vi trenger ikke å få fullt navn og bilde av siktede i straffesaker, like lite som vi trenger å få vite hvem TV2 journalisten er. Men det er kun et godt norsk ord for medias opptreden i denne saken; dobbeltmoral.

Endelig fred i Nord-Uganda?

2006-08-03T18:41:00.000+02:00

Det paagaar for tiden fredsamtaler mellom Lord Restistance Army (LRA) som er ledet av den mystiske Joseph Kony og regjeringen i Uganda, med sikte paa aa faa slutt paa geriljakrigen som har herjet Nord-Uganda i 20 aar.

I dag kom jeg tilbake fra Gulu, et av de distriktene som har blitt hardest rammet av urolighetene de siste 20 aarene. Selv om situasjonen naa er roligere i nord enn paa lenge, og juli var den maaneden med faerrest rapporterte angrep og bortforinger paa lang tid, kan de virke som om innbyggerne i Nord-Uganda ikke helt vaager aa tro paa varig fred. Flere av de lokale innbyggerne jeg snakket med i Gulu sa at de ikke trer hverken regjeringen eller LRA har et oppriktig onske om aa faa istand en fredsavtale. Uganda president Yoweri Museveni har ved flere anledninger forsokt aa benytte LRA til aa score innenrikspolitiske poeng, sist gjenom aa hevde at opposisjonsledere Kizza Besigye fra FDC hadde planer om aa benytte LRA som stoette for aa gjennomfoere kuppforsok i Uganda.

Mange stiller seg spoersmaal om hvorfor Museveni foerst naa oensker aa forhandle med LRA, og enkelte hevder dette er for at han skal forbedre sitt internasjonale image som fikk en kraftig skrape etter at han fjernet begrensningene i grunnloven slik at han kunne stille som president for en ny femaars periode ved valget i februar i aar. Naar det gjelder LRAs motiver bak forhandlingene spekuleres det i om trusselen om tilltale ved Den internasjonale straffedomstolen (ICC) kan ha virket motiverende, og regjeringen i Uganda hevder dessuten at LRA er desimert. Paastanden om at LRA nesten er utslettet ble imidlertid tilbakevist senest i dag av en prominet person jeg snakket med i Gulu. Vedkommende var en av naermere 50 mennesker fra Nord-Uganda som moette Joseph Kony i jungelen i Kongo tidligere denne uken, og han fortalte at han hadde sett naeremere 5000 tungt bevaepnede LRA-soldater.

Jeg kommer til aa skrive mer om konflikten i Nord-Uganda naar jeg er tilbake i Norge og har norsk tastatur, i mellomtiden severer jeg en del lokale nyhetslinker fra Ugandas for de interesserte, da norske mediers omtale av fredsforhandlingene er realtivt sparsom.

* No ceasefire says Defense

* No Otti, No talks

* Kony dodges negotiators, sends son

* Government and rebels to resume talk

* Govt briefs donors on Kony peace talks

* Kony very sick, coughing blood

* Kony talks - We are fighting for the 10 commandments

* LRA boss sorry

* Journalists face Kony in Congo Forest Hideout

Les flere artikler paa allafrica.com

Sosialdemokratiet som hinder

2006-07-18T09:43:00.000+02:00

Høyresiden i norsk politikk har en tendens til å overdrive sin retorikk i kritikken av AP-staten.
Påklistrede merkelapper om sosialisme og tirader hvem som var for lukkelov, etermonopol og regulert boligmarked på 80-tallet tjener ikke særlig til opplysning i dagens politiske debatt.
Det betyr derimot ikke at den sosialdemokratiske likhetstanken ikke hindrer menneskers drømmer og muligheter også i dagens samfunn.

15 år gamle Ismail sitter spent hjemme på Hellerud i Oslo og venter på brev fra inntakskontoret. Han har slitt for å lære seg norsk og har arbeidet steinhardt gjennom hele ungdomsskolen for å få oppleve et nytt miljø og nye utfordringer når han nå skal begynne på videregående skole. De fleste av Ismails kamerater har samme bakgrunn som han selv, de har alle foreldre som har innvandret til Norge, og begrenset omgang med ”etnisk norske” barn. Ismail har imidlertid lyst å møte nye mennesker og et nytt miljø, og håper at hans gode skoleinnsats som har resultert i 52 karakterpoeng skal sikre opptak ved Katta (Oslo katedralsskole).

Skuffelsen er derfor stor når han mottar brev fra inntakskontoret med beskjed om at han de neste tre årene har fått tilbud om skoleplass ved Hellerud videregående skole. Hans stå-på-innsats gjennom hele ungdomsskolen har vist seg fånyttes, for Arbeiderpartiet har fått flertall i Oslo bystyre for at elever som sokner geografisk til den enkelte skole også skal ha forrang til å gå på disse skolene. Dermed får elever som har drevet dank og fått middelmådige resultater mulighet til å gå på Katta, mens den hardt arbeidende Ismail blir værende i det samme miljøet som han har vokst opp i. Slik knuser den sosialdemokratiske tankegangen en ung gutts drømmer, og hindrer sosial mobilitet.

På en annen kant av byen sitter Petter og ser drømmende på boligannonsene i avisene. Han er i en jobb som gir ham en inntekt som han kan leve, av men som ikke har vært tilstrekkelig til at han har kunnet skaffe seg sitt eget krypinn. Hans arbeidsgiver klarer ikke rekruttere flere ansatte, til tross for at arbeidsmengden øker kraftig. Det er nemlig mangel på kvalifiserte arbeidssøkere, tidene i arbeidsmarkedet er rett og slett for gode. Petter har derfor vurdert å spørre om å få jobbe et par timers overtid hver dag i en periode , slik at han kan opparbeide seg egenkapitalen som kreves for å realisere boligdrømmen og samtidig hjelpe sin arbeidsgiver med å dekke opp noe av arbeidsmengden.

Problemet er bare at ved å arbeide overtid, passerer Petter grensen for når han må betale toppskatt. For hver time han jobber ekstra, stikker staten av med nesten halvparten av det han tjener i marginalskatt. Dermed blir det litt mindre attraktivt for Petter å legge inn ekstrainnsats på jobben. Dessuten gir ikke loven åpning for ta han kan arbeide mer enn 25 timer ekstra i måneden. På denne måten blir Petters boligdrøm utsatt og samfunnet går glipp av ekstra verdiskapning.

I en gammel kystby i nord står en fortvilt ordfører frem i avisen. Forsvaret som tidligere hadde et sterkt militært nærvær har lagt ned det meste av virksomheten, og også andre offentlige stillinger er nedlagt. Arbeidsledigheten i byen er på 15-20 %, folk flytter og de sosiale problemene er økende. ”Staten må ta ansvar”, krever den heltidsansatte ordføreren som har jobbet i det offentlige hele sitt liv. Landets statsminister svarer med å garantere at man skal opprette 50 nye statlige stillinger i byen. Det faktum at byens geografiske plassering ved verdens matfat skulle kunne danne grunnlag for næring, og internasjonal handel ofres overhodet ikke oppmerksomhet. En tankegang om å skape egne verdier i kystbyen er jo helt fremmed, for her har det offentlige alltid vært den viktigste arbeidsgiveren. Slik hindres innovasjon, nyskapning og en mulighet til å etablere et kystsamfunn som kan stå på egne ben.

I et overfylt venterom sitter 43 år gamle Marianne og venter på å få audiens hos trydekonsulenten. Bare det siste papirarbeidet og et par signaturer gjenstår før Marianne går over i de uføretrygdedes rekker, en skjebne hun deler med over 300.000 andre nordmenn i arbeidsfør alder. Til tross for flere operasjoner, har ikke muskelsmertene som tvang henne ut av sin gamle jobb forsvunnet. Marianne har 24 år igjen til hun når pensjonsalder, og vil mest av alt bare finne enn jobb hun kan utføre til tross for sine fysiske smerter. Fremfor å forsøke å benytte en del ressurser på skaffe Marianne en jobb som er tilpasset hennes fysiske situasjon, skal den norske stat betale henne uføretrygd i 24 år fremover. På denne måten tar sosialdemokratiet ansvar for de som faller utenfor, mens samfunnet og Marianne går glipp av mulighetene til å nyttiggjøre seg de ressursene hun fortsatt sitter på.

Eksemplene ovenfor viser noen av de problemene som den sosialdemokratiske tenkemåte og system etablerer. Fremfor å tilrettelegge for et samfunn som utnytter drømmer, evner, skapervilje og muligheter, har det blitt etablert et samfunn som er 100% avhengig av det offentliges nærvær. Det sosialdemokratiske system har etablert en samfunnsnorm som tar utgangspunkt i et utopisk gjennomsnittsmenneske, uten å ta hensyn til individuelle behov, evner og ressurser. Universelle ordninger og regler hindrer den enkelte i å skape de mulighetene og ta det ansvaret man i utgangspunktet er i stand til. Fremfor å belønne de som skaper egne verdier og utnytter sitt eget potensiale, belønner sosialdemokratiet de som tilpasser seg ulike offentlige ordninger.

Alle som stiller spørsmålstegn med systemet og tenkemåten, beskyldes for å ha et ønske om å rasere velferdsstaten, gjerne supplert med merkelapper som nyliberalistisk eller neokonservativ. Dette til tross for at det er en bred politisk enighet i Norge om at vi skal ha et sosialt sikkerhetsnett for de som i en kortere eller lengre periode ikke er i stand til å stå på egne ben alene. Når et av verdens mest gjennomregulerte samfunn som det norske ikke er i stand til å hjelpe de som trenger hjelpen som mest, bør det ikke bare være legitimt, men også påkrevet å stille systemkritiske spørsmål.

Hvorfor er de så få av de som i dag er avhengig av tiltak fra offentlige som kommer seg ut igjen av hjelpeapparatet med mulighet til å stå på egne ben? Det som skulle være sikkerhetsnett med hjelp til selvhjelp, ligner mer på et fiskegarn hvor du blir sittende fast uten mulighet til å komme løs igjen hvis du først har blitt fanget opp i garnet.

I Danmark har man nå gjennomført et bredt kompromiss om en velferdsreform, som skal sikre danskene et sosialt sikkerhetsnett i fremtiden. Nøkkelordene der er økt satsning på utdanning og forskning og øket pensjonsalder, slik at hver danske står litt lengre i arbeidslivet. Her på berget bader imidlertid politikerne ubekymret i bølgene av høy oljepris. Fremfor å skape et samfunn hvor de fleste klarer å stå på egne ben, og de som trenger det får hjelp, skal oljerikdommen benyttes til å betale pensjonene til dagens politikere og deres generasjon når de går av med pensjon. Slik sikres de en god alderdom, mens Norge misbruker muligheten til å skape et fremtidig velferdssamfunn.

Norges største hallik er konk

2006-07-11T17:49:00.000+02:00

Det er vel få som feller en tåre over at den såkalte avisen Søndag Søndag nå er konkurs, kanskje med unntak av de som benytter seg av "servicetilbudene" som annonseres bakerst i avisen.

Fra et ytringsfrihetsståsted kan det selvfølgelig alltid argumenteres med at det er trist når enkelte medier må kaste inn årene, men hva har egentlig Søndag Søndag bidratt med for å berike offentligheten? Avisen har stort sett bestått av ferdigproduserte byråartikler, halvnakne damer som visstnok er fra Jessheim og en haug med annonser om damer som gjerne besøker deg hjemme elller i den byen de er på rundreise i. Andre ting avisen huskes for, er at den var det første mediet som følte at offentligheten hadde et akutt behov for å få vite detaljene om tragedien med Gro Harlem Brundtlands sønn, og derfor valgte å smøre det ut over hele forsiden. I tillegg var det landets første søndagsavise, i den grad produktet fortjener en slik betegnelse.

Søndag Søndag har vært truet av nedleggelse før, la oss håpe at undergangen er endelig denne gangen!

Sauen bringes tilbake til slakterbenken

2006-07-10T18:05:00.000+02:00

Dagsavisen melder at Rune Gerhardsen, som har tapt 3 av 4 valgkamper, igjen blir Oslo APs byrådslederkandidat, noe som forøvrig ble kringastet av den nye videobloggen VRWC allerede for 2 uker siden. Når man ser på Gerhardsens merittliste, blir dette som å bringe sauen tilbake til slakterbenken.

Det har lenge vært en "offentlig hemmelighet" i hovedstadens politiske miljø at Rune Gerhardsen kommer til å bli til å bli Oslo APs byrådslederkandidat nok en gang. Når APs hofforgan Dagsavisen nå bekjentgjør dette, er det imidlertid ikke lenger noen tvil. Den eneste mulige utfordrer kunne ha vært den anononyme og grå Trond Jensrud, med sterke bånd til fagbevegelsen. Den mektige lederen i Oslo AP, Jan il Bøhler, har imidlertid tydeligvis skjønt at Jensrud ikke kommer til å bli pop nok for velgermassen, og satser derfor nok en gang på mannen som er mest kjent for å være sønn av den såkalte landsfaderen Einar Gerhardsen.

Men med Rune G. som toppkandidat kan man ihvertfall se frem til mange interessante utspill frem mot kommunevalget. Han har en lang og interessant merittliste over utspill:

* Ville ansette alle de 13.000 arbeidsledige i Oslo kommune
(VG 07.07.1992)

* Ville bruke skattebetalernes penger på å bygge en undervannstunnel i glass fra Vippetangen til Hovedøya (Aftenposten Aften 09.07.1993)

* Hinker på et bein når han pusser tennene (Aftenposten Aften 13.09.1991)

* Innførte skjenkekring i Oslo sentrum, noe som førte til oppblomstring av en rekke illegale serveringssteder (VG 14.04.1994)

* Ville innføre en ekstra sentrumsskatt for lokal og kontorer i Oslo sentrum (Aftenposten Aften 29.01.1990)

* Rune Gs fremtidsvisjon er mer industri til hoevdstaden når han ser frem mot 2010 (Aftenposten 13.02.1988)

* Husokkupanter er ikke et ordensproblem, men et sosialt problem (Aftenposten 24.8 1987)

Oslo AP har tydeligvis problemer med å rekruttere lederfigurer. De siste valgene har man dratt opp Åse Kleveland og Elin Horn for å gjøre seg mer sexy blant velgerne, uten noe særlig hell. Denne gangen spekuleres det i om partiet rett og slett lar være å stille ordførerkandidat. Istedenfor stiller man nok engang med den evige taper Rune G., mannen med rekord i antall strykninger i Oslo. I 1995 da han satt som byrådsleder, fikk han mer enn 10.000 strykninhger, og fikk færrest stemmer av samtlige av APs bystyrekandidater (Aftenposten 15.09.1995)
Oslo AP satser med andre ord på same shit, same wrapping! Det er nok tvilsomt om sauen overlever møtet med slakterbenken denne gangen.

Når galt blir riktig

2006-07-07T13:21:00.000+02:00

Dagsavisen melder i dag den gledelige nyheten at familiene er mer pålitelig enn kommunene, og at eldre derfor velger å få hjelp fra familien i stedet. Dette er imidlertid ikke ment som en gladnyhet fra Dagsavisen, men snarere som en kamp for økte offentlige utgifter.

For alle som ikke er sosialister, må imidlertid det Dagsavisen presenterer som en gal utvikling snarer fremstå som det motsatte; en riktig og ønskelig utvikling. Det kan ikke være slik at det er et mål at flest mulig skal være avhengig av offentlig hjelp, selv om enkelte på venstresiden kanskje ønsker det. For liberalkonservative er det ikke det offentlige som er den primære skaperen av trygghet og velstand, men derimot den enkelte selv og deres familier. Det offentlige bør kun være et supplement, i de tilfellene hvor man selv ikke har mulighet til å få ivaretatt basale behov.

Dette er et prinsipp som også tidligere sosialdemokrater etterlevde , bla. gjennom regelen om gjøre sin plikt før man krevde sin rett. Det er mange av den gamle arbeiderklassens kjemper som mente at det ville være skammelig å kreve hjelp av det offentlige i de tilfeller hvor man hadde mulighet til å klare seg selv. Dessverre har dagens sosialdemokrater beveget seg mot sosialistene i synet på staten som garantisten for lykke og velferd. Dette ble godt illustrert gjennom stortingspresident Torbjørn Jaglands kommentarartikkel i Dagsavisen 30.6 (ikke på nett) hvor han bla. skriver:

”Velferdsstaten har blitt nødvendig del av alle menneskers liv. I velferdsstatens trygghet ligger friheten”

Sitatet sier mye om dagens sosialdemokraters samfunnssyn. Dersom alle skulle være avhengig av velferdsstaten, bør det være grunn til å stille spørsmål med hva slags samfunn vi lever i. Det er svært mange i dag som er fullstendig i stand til å leve bekymringsfritt uten å være avhengig av velferdsstatens ytelser. Samtidig ser på en rekke områder at de som virkelig er avhengig av offentlig hjelp, ikke får nødvendig hjelp for å komme seg på beina igjen. Det vil være ganske naivt å tro at dette ikke har en viss sammenheng med at velferdsstaten har utviklet seg i den retning Jagland ønsker, den har blitt altomfattende. Dagens velferdsstat inndrar en del av inntekten til majoriteten til befolkningen gjennom skatteseddelen, som de så fordeler tilbake til de samme menneskene gjennom tjenester, bidrag osv . Hvorfor ikke inndra litt mindre av folks inntekter, slik at de isteden kan ivareta flere behov selv, og så fordele tilbake til som virkelig ikke klare seg på egenhånd? Da hadde man også kunne slanket byråkratiet som sluker en del av skatteinntektene på veien mot omfordeling.

Men tilbake til Dagens artikkel i Dagsavisen. Det må jo være en flott utvikling hvis familiene igjen tar større ansvar for å hjelpe sin eldre. Utover å føle en moralsk forpliktelse til å hjelpe de som har oppfostret og støttet en gjennom hele livet, dreier dette seg like mye om omtanke og nestekjærlighet for våre nærmeste. Det kan ikke være slik at vi skal ha et velferdssystem som fratar oss ansvaret for å være omsorgsfulle og medhjelpelige mot våre familemedlemmer.

Og ja, selvfølgelig er jeg klar over at alle eldre ikke har nær familie i umiddelbar nærhet som kan bistå med husarbeid, innkjøp osv. Det er allikevel ikke dermed sagt man bør rope høyt på at det er kommunen som skal ha et ansvar for å gjøre alt. Flertallet av norske eldre er ikke minstepensjonister. De sitter ofte på stor formue, og har rimelig greie pensjonsutbetalinger. I slike tilfeller er de fullt i stand til å sørge for at en del huslige aktiviteter kan ivaretas selv uten bistand for kommunen.

I følge SSB hadde en alderspensjonist i gjennomsnitt i 1999 143 700 kroner i disponibel inntekt, eller 11975 kroner per måned, noe som utvilsomt har steget til et høyere beløp i dag, vel 7 år senere. Det betyr selvfølgelig at svært mange pensjonister har mulighet til å betale en tusenlapp i måneden for rengjøring av leilighet, og en femtilapp i uken til den lokale kjøpmannen for å få tilkjørt matvarer hjem. Dersom disse faktisk sørget for dette selv, kunne kommunene ha gitt bedre hjelp til de som ikke har en slik mulighet.

Selvfølgelig finnes det en del som ønsker at foreldrene skal bruke minst mulig penger, slik at arven kan vokse seg størst mulig. Det kan imidlertid ikke være velfredsstatens oppgave å sørge for ivaretakelse av fremtidige arvelodd.

I motsetning til Dagsavisen, applauderer jeg en utvikling hvor familiene viser mer omsorg og nestekjærlighet for de eldre.

Michael Moore på ideologisk showdown

2006-06-19T00:03:00.001+02:00

Under en fyllekule tok undertegnede på seg et oppdrag fra VamPus, med å forsøke gå Michael Moore en høy gang, og lage dokumentarvideo fra ideologisk showdown på Dattera til hagen. Resultatet kan du seg på sidene til VamPus.

Dessverre har jeg ikke de samme midlene som Michael, så jeg fikk dessverre ikke kryssklippet commiene med bilder av deres forbilder, en det kommer muligens senere. Konklusjonen er vel forøvrig at jeg neppe har noen stor fremtid som videoprodusent. Uansett enjoy!

Forøvrig lovet Mimir under debatten på Dattera, at han dagen etter skulle publisere en oppklarende artikkel på sine sider om hva Mimir-kommunisme er for noe. Vi venter fortsatt i spenning...

Bush mer populær enn Stoltenberg

2006-06-14T16:35:00.000+02:00

I dag kom den gledlige nyheten i Dagbladets papirutgave om at bare en av fire nordmenn synes Jens Stoltenberg gjør en god jobb. Dette er en kraftig nedgang i hans popularitet siden han inntok statsministerstolen da 54% svarte at de trodde han kom til å gjøre en god jobb.

Det er ikke så rart at regjeringens utstillingsdukke ikke er populær. Siden den nye regjeringen tiltrådt i okrober 2005 har den knapt gjort noen verdens ting. Aldri før har så få forslag og saker blitt fremmet for Stortinget, og stort sett så er det andre enn statsrådene som bestemmer hva forretningsministeriet Stoltenberg skal mene.

Det er bare å gratulere Stoltenberg, den siste målingen viser at han har en approvalrating på 24%. Til sammenligning har George W Bush på de siste målingene i USA ligget på 32%, noe som er er et historisk lavmål for ham. Det er godt å være populær...

Patetiske Høyre

2006-04-19T12:17:00.000+02:00

I fraværet av egne saker å profilere, går Høyres fremste sytepave, Jan Tore Sanner, i dag til angrep på hvordan FRPs stortingsgruppe bruker partistøtten de får. Han får følge av klovnen Inge Ryan fra SV når han kritiserer FRPs stortingsgruppe for å ha betalt for Siv Jensens personlige trener.

- Dette synes jeg er spesielt. Partiene bør drøfte bruken av midlene, for det er ingen som er tjent med slike eksempler, mener Høyres Jan Tore Sanner.

Vel hva synes Sanner om sin egen stortingsgruppe, som i løpet av de siste årene iflg. VG har lagt seg opp 18 millioner kroner på bok? Høyres stortingsgruppe har altså tatt i mot 18 mill. kroner mer skattepenger enn hva de har klart å bruke opp.

LilleNille har en del gode poenger i sin kommentar om Siv Jensens firmabil, som ble gjenstand for oppmerksomhet i påskeuken. Man må gjerne diskutere på prinsipielt grunnlag hvor stor partistøtten skal være, men det for være opp til partigruppene selv o de benytter støtten til sparing, firmabil, trening, kaker eller større byråkrati.

Jan Tore Sanner beviser i mine øyne med dagens utspill at han kanskje burde konsentrere seg om å ta noe mer utdannelse enn de 10 vekttallene han har fra markedsøkonomstudiet, fremfor å prøve å posisjonere seg som fremtidig partileder i Høyre. -YUK

Velkommen til lovfortolkning for dummies

2006-04-17T22:27:00.000+02:00

En av siktemålene jeg hadde da jeg opprettet denne bloggen var å skrive om juridiske spørsmål, da det etter hva jeg kan se er svært få jurister som blogger om juss.

Jeg har derfor bestemt meg for å skrive en artikkelserie om lovfortolkning for dummies. Dette er ment å være en grunnleggende innføring i den rettskildelæren juristene benytter for å løse juridiske problemer. Målsetningen er at vanlige folk som ikke er jurister skal få en grunnleggende innføring i hvordan de kan finne frem til en mest mulig korrekt fortolkning av en lovbestemmelse de står ovenfor. Det er nemlig sjelden nok å lese bare loven, for å fastslå innholdet av en rettsregel. Samtidig er ikke lovtolkning noe hokus pokus heller.

Forfatteren er ferdig utdannet jurist våren 2006. Denne artikkelserien er kun ment som liten innføring og hjelp for folk som ønsker å finne ut mer av lovverket. Det er viktig at står du ovenfor viktige juridiske problemer, vil det ofte være riktig å kontakte en jurist. Artikkelforfatteren påtar seg heller intet ansvar for hva du måtte benytte innholdet på disse sidene til. Dersom du har konkrete spørsmål til det jeg skriver, kan du kontakte meg på todolan77@hotmail.com.

Les videre:
Lovfortolkning for dummis - del I

Innføring i lovtolkning for dummies - del I

2006-04-17T21:10:00.000+02:00

Mange tror at det er enkelt å fastlå hvilke rettigheter og plikter man har bare ved å slå opp i loven, andre tror lovfortolkning er noe avansert hokus pokus man må studere juss i minst seks år for å lære. Begge deler er en sannhet med store modifikasjoner.

Riktignok bør man studere juridiske fag over en viss tid for å kunne foreta en viss kvalitetssikret tolkning av loven som er overensstemmende med hva en domstol måtte mene hvis den fikk saken til bedømmelse. Mange lover inneholder lovtekst som inneholder skjønnsladede begrep, såkalte rettslige standarder som f.eks. ordet "rimelig". Uten kjennskap til grunnleggende lovfortolkningsregler, vil det være umulig å fastlå slå hva lovgiver har ment med ordet "rimelig" f.eks. i forbrukerkjøpslovens § 27 hvor det heter at kjøper reklamere overfor selger på en mangel innen "rimelig tid etter at han eller hun oppdaget eller burde ha oppdaget " mangelen. Videre nevner §27 at rimelig tid aldri kan være mindre enn to måneder etter han oppdaet eller burde oppdaget mangelen. Ofte vil to jurister komme til forskjellig tolkningsresultat her, selv om begge juristenes fortolkning kan være fornuftig. I disse tilfellene vil domstolene måtte avgjøre hvilken fortolkning som skal legges til grunn. Andre ganger går det klart frem av lovteksten hv som faktisk er ment, se f.eks. valglovens §2-1 som sier at

"Stemmerett ved stortingsvalg har norske statsborgere som oppfyller følgende vilkår:

a)vedkommende vil ha fylt 18 år innen utgangen av valgåret,
b)vedkommende har ikke mistet stemmeretten etter Grunnloven § 53 og
c)vedkommende er, eller har noen gang vært, folkeregisterført som bosatt i Norge."

Poenget med disse eksemplene er å vise at man på den ene side ikke skal skygge unna alle spørsmål om lovfortolkning fordi det er så vanskelig, og på den annen side forstå at det er en grunn til at jurister gjennomgår en lang utdannelse for å kunne utføre lovtolkning.

Du må ofte ha tilgang til mer enn lovteksten for å finne rekkevidden av en lovbestemmelse
Det første du må være klar over er som sagt at du ofte må benytte deg av mer enn lovteksten for å finne svaret på det rettslige spørsmålet du står ovenfor. I eksempelet ovenfor benyttet jeg forbrukerkjøpsloven. La oss si at du kjøpte en videospiller på Elkjøp som slutter å virke etter 2 år. Da vil spørsmålet om hva du kan kreve å Elkjøp bero på dine rettigheter etter denne loven.

Hvis du slår opp forbrukerkjøpsloven § 2 vil det da oppstå flere spørsmål. Hva er en mangel etter loven? Hva er rimelig tid etter at du oppdaget mangelen? Hvor lang tid kan det gå fra du kjøpte produktet før du mister retten til å påberope deg en mangel ovenfor Elkjøp?

For å finne svare på dette, må du for det første benytte flere bestemmelser i forbrukerkjøpsloven, og du må tolke disse bestemmelsene. Da er det ikke nok å holde seg til det du mener er en fornuftig forståelse, du må benytte lovtolkningsreglene som jurister benytter. For å finne ut av hvilke rettigheter loven gir deg, må du benytte rettskildefaktorer for å tolke loven.

Rettskildefaktorer i norsk rett
En rettskildefakktor er alle de faktorer som jurister benytter for å tolke en lovbestemmelse. Disse finnes ikke nevnt i noen lov, men har oppstått gjennom juridisk teori og prakis fra Høyesterett.

Vi kan grovt sett dele opp de vanlige rettskildefaktorene slik:

* Lovtekst
* Rettspraksis
* Lovens forarbeider
* Juridisk teori
* Privat prakis og forvaltningspraksis
* Reelle hensyn

Kort om de ulike rettskildefaktorene

Lovtekst
Med lovtekst menes grunnlovsbestemmelser, vanlige lovbestemmelser (slik som f.eks. forbrukerkjøpsloven) og forskrifter gitt i medhold av loven.
Grunnloven og alle norske lover med sentrale forskrifter kan leses gratis på http://www.lovdata.no. Her oppdateres lovene fortløpende.

Rettspraksis
Med dette menes først og fremst dommer fra Høyesterett. Disse publiseres i tiddsriftet Norsk rettstidende, og slik vil du se henvisninger som Rt. 1999 s. 55. Det betyr at dommen er publisert i Norsk Rettstidende 1999 side 55.

Høyesteretts lovtolkning kan danne såkalte prejuridikater, det vil si at lovforståelsen Høyesterett kommer frem til i en dom, binder lagannsrettene og tingrettene i hvordan de heretter skal forstå bestemmelsen som Høyesterett har tolket.
De tre siste måneders dommer fra Høyesterett er gratis tilgjengelig hos Lovdata.

Også internasjonale domstolers praksis kan være relevante, f.eks. i spørsmål som menneskerettighetene.

Lovens forarbeider
Med en lovs forarbeider menes i første rekke Norges Offentlige Utredninger (NOU), Odelstingsproposisjoner (Ot.prp.) og Innstillinger til Odelstinget (Innst.O).

Dette er dokumenter som kan inneholde beskrivelser av hvordan en lov skal tolkes. En ofte benyttet fremgsmåte når en lov skal vedtas er som følger:

1. Regjeringen oppnevner et offentlig utvalg til å utrede forslag til en ny lov. Disse leverer en utredning som får betegnelsen NOU og nr. og årstall.

2. Regjeringen sender NOU'en ut på høring. Etter høringenfremlegger regjeringen et lovforslag som sendes til Stortinget gjennom en Odeltingsproposisjon (Ot.prp.)

3. I Stortinget behandles odelstingsproposisjonen av en fagkomite som vedtar en Innstilling til Odelstinget (Innst. O). Lovforslaget blir så vedtatt i Odelstinget og Lagtinget i Stortinget.

NOU'ene og Odelstingsproposisjonene fra 1996 og frem til i dag finner du gratis på http://odin.dep.no/odin/norsk/dok/regpubl/bn.html

Innstillingene til Odelstinget finner du på
http://www.stortinget.no

Juridisk teori
Dette dreier seg om litteratur skrevet av jurister om hvordan bør tolkes.

Privates praksis og forvaltningspraksis
Dette dreier seg om praksis som er etablert for eksempel innen for en bransje i forretningslivet. Bytterett for julegaver kan være et eksempel på slik prakis.

Forvaltningspraksis vil si offentlige myndigheters prakis. Dersom offentlige myndigheter har løst et bestemt spørsmål på den samme måten gjennom mange år, vil dette kunne bli vektlagt av domstolene.

Relle hensyn
Dette er bondevett på godt norsk. Dett brukes f.eks. til å argumenter for en bestemt løsning i tilfelller hvor flere løsninger er mulig. Dette omtales gjerne som en løsnings godhet av enkelte juridiske forfattere. Man ønsker å oppnå en fornuftig løsning på spørsmålet, og lovgiver har ikke har ikke mulighet til å forutse alle spørsmålene som kan dukke opp i forbindelse med en lovtekst. Det er imidlertid viktig at denne rettskilden benytets med varsomhet, som oftest har kildene over større vekt i lovtelkningen.

Etter at man har brukt de ulike rettskildefaktorene over, kommer man frem til hvordan lovregelen skal forstås og anvender det på den konkrete problestillingen man står ovenfor. Dette kalles subsumpsjon,

I neste artikkel vil jeg ta for meg, hvordan man tolker den konkrete lovtekst ut fra lovens ordlyd.

Disclaimer:
Forfatteren er ferdig utdannet jurist våren 2006. Denne artikkelserien er kun ment som liten innføring og hjelp for folk som ønsker å finne ut mer av lovverket. Det er viktig å huske at hvis står du ovenfor viktige juridiske problemer, vil det ofte være riktig å kontakte en jurist. Artikkelforfatteren påtar seg heller intet ansvar for hva du måtte benytte innholdet på disse sidene til. Dersom du har konkrete spørsmål til det jeg skriver, kan du kontakte meg på todolan77@hotmail.com.

Stoltenbergbukta eller Costa del Søppel?

2006-04-16T16:47:00.000+02:00

Hva passet vel bedre 1. påskedag enn å avlegge en visitt til Stoltenbergbukta aka Vaske-Bakkes tidligere strandeiendom på Huk? Nesten i god gammel Gateavisatradisjon, bestemte jeg meg for å ta en titt på hva som skjulte seg i den såkalte strandperlen på 30 meter som Jens Stoltenberg en kald høstdag i fjor bestemte seg å benytte 30 millioner skattekroner på å kjøpe tilbake til folket. Den veloverveide sybmbolhandlingen ble foretatt etter at den påtroppende statsminister hadde lest avisen.

Bygdøy har jo allerede Paradisbukta tilgjengelig for alle badenymfer. Etter å ha tatt strandlinjen til regjeringens prestisjeprosjekt i nærmere øyesyn, er det nok mer nærliggende å døpe dette området til Costa del Søppel enn til Stoltenbergbukta. Det er tydelig at den rødgrønne regjeringen enda ikke har bestemt seg for hva de skal gjøre med sitt første symbolprosjekt.

Søppelet flyter i Stoltenbergbukta. Det er tydelig at søppelfjerning ikke inngikk i kjøpesummen på 30 millioner kroner.

Mon tro om Vaske-Bakke og Stoltenberg har hatt felles utflyttingsfest? Det er ihvertfall importøl av typen Heineken det tydeligvis går i der i gården. Dårlig nytt for norske bryggeriarbeidere?

Stoltenbergbukta er slett ingen idyll. Ville du badet her?

Slik ser Stoltenbergbukta ut litt på avstand.

For de som skulle være i tvil, slik ser den offentlig tilgjengelige delen av Huk ut 1. påskedag 2006.

Gavepakke til giddalause

2006-04-10T13:20:00.000+02:00

SV er ute og rir igjen i "det godes tjeneste" med nye løfter som skal finansieres av skattebetalerene. Siste innspill kommer fra finansminister Kristin Halvorsens eget fylkeslag i Oslo, hvor gruppeleder Knut Even Lindsjørn sier til Nettavisen at SV vil ha minst 4 timer hjemmehjelp per måned til alle over 80 år som ønsker det.

For en slikk og ingenting kan dermed familiemedlemmer som ikke gidder å hjelpe sine slektninger, eller friske eldre som ikke gidder å vaske sin egen leilighet på kommunen til å gjøre dette i stedeen. Hjemmehjelp er en viktig tjeneste for eldre som ikke er i stand til å utføre renhold m.m. selv. Problemet med SVs forslag, er at de definerer alle over 80 som en gruppe mennesker. Det er store forskjeller i helsetilstanden til eldre mennesker, ikke alle er avhengig av hjelp. Men hvem vil si nei takk til hjelp, hvis de får et tilbud fra kommunen som for mottakerne nesten er gratis?

Jeg vil foreslå at SV også vurderer følgende tiltak for et varmere samfunn:
* Sosialhjelp til alle som ønsker det
* Uføretrygd til alle som føler seg litt syke
* Kommunal bolig til alle (inkludert meg selv) som ikke har råd til å kjøpe
* Gratis kollektivtilbud til alle som tjener under 300.000 kroner (grensen som SV vil øke trygde- og sosialhjelpsutbetalingene til)
* Subsidiert kommunalt middagstilbud til alle som ikke gidder å lage mat selv

Jeg tar gjerne i mot flere forslag som kan oversendes Oslo SV.

Debatten sosialdemokratiet ikke vil ta

2006-04-08T16:13:00.000+02:00

I Danmark foregår går det nå en stor debatt om fremtidens danske velferdsreform og generasjonsregnskap. I likhet med Norge går forholdstallet mellom antall personer i arbeid og antall pensjonister og trygdede også i Danmark dramatisk ned. Det blir stadige færre dansker i arbeid som kan finansiere velferdsgodene for resten av befolkningen. Den borgerlige regjeringen i Danmark har derfor kommet med en forslag til velferdsreform for å møte disse utfordringene. Blant tiltakene som foreslås er:
* høyere pensjonsalder
* innstramninger i studelånsordningen for å få bedre studieprogresjon
* tilltak for å få flere innvandrere i arbeid
* en massiv økning i bevilgningene til forskning
* økning i bevilgningene til utdanning

Men til tross for at Norge har mange av de samme utfordringene som Danmark, er debatten om generasjonsregnskapet og fremtidens velferdsmodell nesten totalt fraværende her på berget. Her er politikerne som oftest mer opptatt å diskutere hvordan vi kan øke de offentlige utgiftene til alle slags mer eller mindre gode formål.

Av Norges 2,2 millioner sysselsatte, arbeider rundt 800.000 i offentlig sektor. Samtidig bor det 2,8 millioner personer i alderen 20-66 år i Norge. Det betyr at vel halvparten befolkningen i yrkesaktiv alder enten jobber i det offentlige eller ikke jobber overhodet. Grovt sett er det derfor bare de 1,4 millionene arbeidstakere som ikke arbeider i offentlig sektor, som bidrar til den direkte verdiskapningen de øvrige 3,2 millionene innbyggerne i Norge nyter godt av. Fra 1993 til 2003 økte antall uføretrygde med nesten 30%, og det totale antallet har nå passert 300 000 personer.

Oljerikdommen har tydeligvis blindet norske politikere. Hva Norge skal leve av den dagen olje- og gassen ikke lenger smører vår fete offentlilge sektor, er fortsatt et åpent spørsmål. Norge har i dag en eksportprofil på linje med et uland. Det vesentlig av våre produkter som eksporteres er råvarer. Halvparten av all eksport er gass og råolje. Den nest største eksportartikkel er uforedlet fisk.

Fox Mulders paranoide slagord fra X-files "Trust no one" har definitivt en mening. Jeg tør ihvertfall ikke stole på at staten skal garantere for at jeg får en behagelig tilværelse resten av mitt liv...

Problemer innad i Høyre (fritt revidert etter Black Debbath)

2006-04-05T22:43:00.000+02:00

Det er problemer innad i Høyre

Børge Brende snuser på partilederstolen
Lokallagene er i harnisk
Der debatteres heftig i Høyres Hus (neppe)

For det er problemer innad i Høyre
det er problemer innad i Høyre

Erna Solberg har ikke lenger tillit i befolkningen
Og galluptallene har aldri vært lavere
Helt ned i 10,5 prosent
Ja Kåre Willoch ville nok ha snudd seg i graven

Hvis han visste at
Det er problemer innad i Høyre
Det er problemer innad i Høyre

Det er problemer innad i Høyre
Partiet spiser sine ledere (tydeligvis ikke nå lenger) og har pådratt seg en politisk forstoppelse
Men hvem tør være patronen i den konservative startpistol som skyter Høyre tilbake i maktposisjon
Johnny Bernander

En borgerlig samlingsregjering er målet
Vi trenger en ny Jan. P Syse
Så vær sikker på et mindretalls lederverv
Vi trenger en ny Kaci Kullman Five
Her må tas noen avgjørelser i plenum
En folkefører som Rolf Presthus eller Svenn Stray
Ja dette må Høyre ordne opp i selv
Det er voksne mennesker og
Det er problemer innad i Høyre

Det er problemer innad i Høyre
For Det er problemer innad i Høyre
Det er problemer innad i Høyre
Det koker, det koker, det koker i Høyres Hus (dessverre tror jeg ikke det)

V for Varsku

2006-04-02T21:44:00.000+02:00

I går var jeg på kino og så V for Vendetta. Filmen har fått blandede mottagelser, også i det politiske miljø.

På nettsiden politisk.no skriver Jon Henrik Gilhuus under tittelen V for Villspor at filmen skyter på feil mål, og at regissøren lider av lang fremskredet paranoia. Jeg er enig med Gilhuus at å rette skytsen mot konservative politikere er lite saklig, da det også er konservative som tradisjonelt har vært blant de sterkeste talsmenn for personvern.

Filmen setter allikevel i gang interessant tankevirksomhet om hva en autoritær vestlig leder vil kunne utrette i fremtiden ved å spille på befolkningens frykt.

Nettopp frykten er jo det også politikere i Norge spiller på når de ønsker å presse personvern og rettsikkerhetsprinsipper. Foreløpig har ikke krigen mot terror vært nært nok innpå Norge til at politikerne har kunnet spille på terrorfrykten. Derimot er den organiserte kriminaliteten skremmebildet som anvendes av norske politikere. Etter NOKAS-saken bestemte våre politikere seg for å utvide grensene for hva politiet kan tillate seg kraftig. Under mottoet ”de drepte en politimann – organisert kriminalitet er en trussel mot hele vår samfunnsorden – vi må gi politiet de redskapene vi har tilgjengelig”, åpnet man blant annet for å benytte romavlytting. Og romavlytting skal ikke bare kunne benyttes mot de som er mistenkt for å ha begått en forbrytelse, man kan også romavlytte de som mistenkes for å planlegge en alvorlig forbrytelse.

Samtidig senket man terskelen for å foreta romavlytting til at det måtte foreligge ”rimelig grunn til å tro” at vedkommende avlyttingen rettes mot planlegger en straffbar handling som hjemler avlytting. Den vanlige terskelen for at politiet skal kunne foreta inngrep med andre virkemidler er ”skjelig grunn ti mistanke”, noe som tilsvarer at det må være mer enn 50% sannsynlighet for at mistenkte er skyldig. ”Rimelig grunn til å tro” krever ikke sannsynlighetsovervekt.

Nylig har regjeringen sendt ut en offentlig utredning på høring som foreslår at politiet skal kunne DNA-registrere alle som dømmes for et lovbrudd som kan medføre fengselsstraff. Det vil si at selv den som blåser rødt i en promillekontroll kl 12 lørdag søndag formiddag etter å ha drukket kvelden i forveien, kan bli innført i DNA-registeret.

Hva er så problemet med utvidet DNA-registrering, romavlytting med mer? Det er særlig tilhengernes tenkemåte og argumenter som bør få ryggmargsrefleksen til å reagere. Standardargumentet er at når forbryterne blir stadig mer sofistikerte, så må vi gi politiet tilgang på de metodene som er tilgjengelig. Problemet er bare det at akkurat som i sjakk og andre strategispill, bør man se mer enn et trekk frem i tid. Når man nå har åpnet for romavlytting for enkelte forbrytelser, så blir det spennende å se hvor lang tid det går før denne adgangen utvides til å gjelde flere forbrytelser.

I andre jurisdiksjoner som ha en videre adgang til enn Norge, er det ikke slik at DNA-registeret bidrar til oppklaring av et flertall av forbrytelsene. Faktisk er det slik at mange lovbrytere som blir tatt, blir tatt for første gang (selv om de ofte har begått flere uoppklarte forbrytelser tidligere). I England DNA-registreres alle som dømmes til mer enn et års fengselsstraff, en terskel som er mye høyere enn den som er foreslått i Norge. Allikevel presser sterke krefter på for å DNA-registrere hele befolkningen, for da vil oppklaringsprosenten bli mye høyere. Det samme presset om utvidelse finnes også i andre jurisdiksjoner.

Det er ingen grunn til å tro at norske politikere kommer til bli såre fornøyd med oppklaringsprosenten det utvidete DNA-registeret vil gi. Da blir det spennende å se hvor lang tid det tar før superpopulisten Storberget eller han kumphaner i FRP vil foreslå hele den norske befolkningen inn i et DNA-register. La oss forestille oss en moderne Hitler i fremtiden som har tilgang til et DNA-register over hele befolkningen. Da blir det i hvert fall enkelt å spore opp ”uønskede” elementer. Et DNA-register vil også umuliggjøre at de som har et legitimt behov for en ny identitet vil kunne få dette fullt ut, ettersom deres DNA alltid vil kunne avsløre deres opprinnelige identitet.

I tillegg kommer de rettsikkerhetsmessige perspektivene. I motsetning til fingeravtrykk (mange tilhengere av DNA-registrering benytter fingeravtrykkregisteret som et argument for at et DNA-register ikke er så farlig) kan DNA i langt større grad misbrukes. Nummer en på kriminelles huskeliste vil bli å samle inn DNA av en person de misliker slik at de kan plante det på gjerningsstedet. Korrupte politimenn vil også kunne misbruke dette.

Selvfølgelig skal man ha tillit til at politiet og rettsvesen i stor grad håndhever tvangsmidlene samfunnet har gitt dem tilgang til fornuftig. Man skal imidlertid være bra naiv for ikke å se at disse tvangsmidlene også kan misbrukes. Enhver liberalkonservativ eller liberalist med respekt for seg selv vil være årvåken og stille kritiske spørsmål om statens bruk av tvangsmidler.

Det faktum at NOKAS-saken ble oppklart uten bruk av verken romavlytting eller et DNA-register over alle kriminelle i Norge, burde i høyeste grad rettferdiggjøre kritiske spørsmålet om behovet for nye integritetskrenkende metoder utover behovet for å vise påstått politisk handlekraft.

Vi er heldigvis enda langt unna samfunnet som skildres i V for Vendetta. Vi beveger oss derimot med små skritt i en slik retning hver gang politikerne gir tvangsmyndighetene nye tvangsmidler som svekker rettssikkerheten og personvernet på kriminalitetsskremselens alter.

Ny ekstremsport: Masteroppgave på 28 dager

2006-03-28T21:33:00.000+02:00

Ja, ja, så har jeg endelig innsett det... Det er faktisk en grunn til at Masteroppgaven på juss (selv om jeg skriver spesialoppgave, ikke masteroppgave, men med samme omfang siden jeg ikke blir Master men cand.jur.) er normert til et helt semesters arbeide.

Etter å ha brukt tre måneder av semesteret uten å skrive annet enn overskriften på oppgaven min, har jeg funnet ut at det er på tide å bli ferdig med mine studier på Kgl. Fredriks aka Det Juridiske fakultet en gang for alle. Innlveringsfristen for oppgaven er 25.april. Det skulle ikke bli mindre enn 28 dager på oppgaveskriving det. Med en maksgrense på 18000 ord skulle jo det bare bli 642, 9 ord om dagen. En overkommelig oppgave dersom jeg ihvertfall hadde benyttet de tre foregående månedene på å lese meg opp. Det har jeg selvfølgelig ikke gjort.

Dermed har det største skippertaket i mitt 28 år lange liv begynt. Jeg starter med maks fart, og øker etterhvert. Nå skal vi til pers med det usannsynlige spennede temaet Norges fotballforbunds kampreglement §2-3 a) - i strid med Diskrimineringslovens §§ 3 og 4?

Til venner, uvenner og andre bekjente har jeg derfor følgende bønn:
1) Ikke be meg bli med å drikke øl de nærmeste 28 dagen, jeg kommer til å drikke øl uansett.
2)Unnskyld meg for mitt eventuelle premenstruellignende humør.
3)Husk bønn nr. 1

Heldigvis er det påskeferie i løpet av denne periodene. Jippi, dette blir en morosom påske...

Lies and the Lying Liars who Tell them

2006-03-21T09:42:00.001+01:00

Overskriften er tittelen på en bok hvor Al Franken går til feltog mot høyrevridde personer i amerikanske media. Etter de siste måneders hendelser i Sverige kan tittelen like gjerne brukes om de svenske sosialdemokratene.

I dag ble det kjent at utenriksminister Laila Freivalds trekker seg som følge av kritikken etter at svensk UD grep inn og stengte Sverigedemokratenes nettside etter at de hadde publisert de berømte Muhammed-karikaturene, et inngrep som er i strid med Sveriges grunnlov. Freivalds har hele tiden benektet at hun hadde kjenneskap til UDs involvering med å stenge nettsidene, og en tjenestemann i svensk UD har av statsminister Göran Persson offentlig blitt uthengt som syndebukk. Så kom det frem at tjenestemannen handlet på direkte ordre fra Freivalds, og da sa hun at hun ikke tenkte på at det var hennes møte med denne tjenestemannen som hadde foranlediget stengingen av nettsiden.

Mer ynkelig forsøk på å skyve fra seg ansvar, skal man lete lenge etter. Dette fører seg imildertid inn i rekken av flere løgner eller halvsannheter som sossarna de siste tiden har fremført.

Etter at sikkerhetssjefen i riksdagen sporet anonyme eposter med påstander om at moderaternas leder Fredrik Reinfelt hadde benyttet seg av svart arbeidskraft og til og at han var pedofil tilbake til sossarnas hovedkvarter på Sveavägen, benektet sossarna at epostene var sendt derfra. De hevdet til og med at de hadde undersøkt serverne, og at det ikke var noe trafikk ut i det aktuelle tidsrommet. Når dette igjen ble avslørt som løgn, nektet først sossarna å avsløre hvilken medarbeider som var ansvarlig, og forsøkte å skape inntrkk av av at dette var en perifer medarbeider. Senere viste det seg at den ansvarlige var mannnen som var blitt headhuntet for å jobbe med opinionsdanning og strategi i nært samarbeid med sossarnas generalsekretær.

Under Tsunami-høringene i Sverige nå, blir det også hevdet at Göran Perssons statssekretær Lars Danielsson, har løyet om hvilken kontak som var mellom svensk UD og statsministerens kontor 2. juledag 2005.

Er det tilfeldig at tre slike saker blir avslørt så tett opp til hverandre? Eller har Sosialdemokraterna utviket en uklutur, bassert på løgner, halvsannheter og unndragning av fakta?

Rasistiske republikanere og snille demokrater?

2006-03-19T20:07:00.000+01:00

Jeg er ingen fanatisk beundrer av republikanerne i USA, men jeg blir stadig irritert over påstander som serveres fra folk som mener å ha mer eller mindre greie på hva de snakker om.

En gjenganger, sist fremført av enkelte kolleger under en lunsj i forrige uke er påstandende om at republikanerne nærmest er rasistiske, og at det er rasespørsmålet som gjør at de står så sterkt i USA. Påstandene ledsages gjerne av spørsmålet, hvorfor tror du 80% av afroamerikanerne stemmer på Demokratene?

Det som imildertid er ganske interessant,er å se på den historiske bakgrunnen til de to partiene i rasespørsmålet. Da er det mange av republikaner-haterne som begynner å vakle.

La oss først gå tilbake til 1863 da slaveriet ble avskaffet gjennom the emencipation proclamation
1. januar 1863, utstedt av president Abraham Lincoln? Hvilket party representerte Lincoln? -Nei han var ikke demokrat.

I den Pulitzerpris vinnende boken "Battle Cry of Freedom - The Civil War Era"
fremgår det at når Lincoln 22 juli 1862 informerte sin regjering om planene om å utstede det "the emncaipation procalamtion", dissenterte Montgomery Blair, som innehadde posisjonen Postmaster-General. Bakgrunnen for dissensen er meget interessant, Blair mente nemlig at republikanerne ville komme til å tape flertallet i kongressen, dersom Lincoln utstedte erkæringen (s. 504). Dette sier i grunnen det meste om hva demokratene mente på denne tiden.

La oss så gå nesten 100 år frem i tid. I 1954, i saken Brown v. Board of Education kom USAs høyestrett frem til at rasedelte skoler var i strid med det fjortende grunnlovstillegget til USAs grunnlov. Den republikanske president Dwight Eisenhower satte inn militærstyrker for å eskorterer afro-amerikanere som ville ha opptak på læresteder som tidligere hadde vært forbeholdt hvite.

Hva var Demokratenes svar på dette? Jo, samtlige av Demokratenes senatorer og kongressrepresentanter fra sørstatene, med unntak av tre, forfattet og skrev under "The Southern Manifesto".
Manifestet gjør det klart at disse Demokratene ikke respekterte Høyestretts avgjørelse i Brown v. Board of Education, og at de selv ville jobbe for å oppheve virkningen av dommen,samtidig som de oppfordret delstatene til å gjøre det samme. De ville med andre ord opprettholde raseskillene i skolen. I sin selvbiografi "My life", går det klart frem at Bill Clinton er lite stolt over at hans gamle læremester senator Fullbright var en av de som skrev under manifestet.

Den samme Demokraten Fullbright var også en av de sterkeste motstanderene av "The Civil Rights Act" fra 1964 og "The Voting Rights Act" fra 1965. Den førstnevnte loven gjorde det bl.a. forbudt å diskriminere på bakgrunn av rase i arbeidslivet, mens den siste forbød "litarecy tests" som krav for å registrere seg som velgere. Disse testene hadde blitt benyttet av en del delstater for å hindre afro-amerikanere å registrere seg som velgere.

Republikaner-haterne fremhever gjerne også disse to lovene som eks. på Demokratenes fortreffelighet i forhold til Republikanerne, fordi de ble signert og vedtatt under den Demokratiske presidenten Lyndon B. Johnson. Dersom man øsnker å benytte "The Civil Rights Act" og "The Voting Rights Act" som bevis for Demokratenes påståtte fortreffelighet, skyter man imildertid seg selv kraftig i foten.

Faktum er nemlig at det var en stor andel Demokrater som stemte mot disse lovene i Representantenes hus og i Senatet, faktisk stemte tre ganger så mange Demokrater som Reublikanere i mot disse lovene. I tillegg ble "The Civil Rights Act" kraftig forsinket ved at en del Demokrater benyttet fillibuster-instituttet for å forsinke loven.

The Civil Rights Act:
I Senatet stemte 46 Demokrater for og 22 i mot. Blant Republikanerne stemte 27 for og bare 6 i mot. I Repreresentantenes hus stemte 153 demokrater for, 91 i mot. Tilsvarende stemte 136 Republikanere for og 35 i mot.

Omtrent på samme måte fordelte stemmene seg ved behandlingen av The Voting Rights Act i 1965.

Forøvrig kan denne artikkelen skrevet av den afro-amerikanske spaltisten Deroy Murdock(disclaimer: jo han er Republikaner) være av interesse.

Poenget mitt er ikke at jeg mener Republikanerene er noe bedre enn Demokratene, snarere at USA er et meget sammensatt land, og det finnes store forskjeller i oppfatninger inennfor begge de to store partiene.

Høyesterett overprøvet Stortinget

2006-03-14T23:41:00.001+01:00

En avgjørelse som ikke er særlig omtalt av media ble fattet av Høyesterett i plenum fredag 10. mars. Et flertall av 11 dommere besluttet at en lovbestemmelse om overgangsordninger for momsfritak for kjøreskoler var i strid med forbudet i Grunnlovens §97 om å gi lover tilbakevirkende kraft.

Det er svært sjelden Høyesterett i behandler en sak i plenum, dvs at alle dommerene i Høyesterett som er habile deltar i behandlingen. Dette skal etter plenumsloven blant annet skje når to eller flere av Høyesteretts dommere ønsker å fatte avgjørelse om at en lovbestemmelse stride mot grunnloven, slik spørsmålet var i dette tilfelle.

Sakens faktum var i korthet at Arves Trafikkskole inngikk 12. oktober 2001 kontrakt om kjøp av en ny personbil til bruk i kjøreopplæringen. Bilen ble betalt 29. oktober og levert 28. november samme år. Trafikkskolen gjorde fradrag i merverdiavgiftsregnskapet for 5. termin for den inngående avgiften.

Etter regjeringsskiftet høsten 2001 fattet Stortinget lovevedtak om å unnta kjøreopplæring fra den generelle merverdiavgiftplikten. Dette betyr at fra den tiden mvaplikten bortfaller, kan heller ikke kjøreskoler føre fradrag for den mva de betaler ved kjøp av biler til trafikkopplæring. Men Stortinget vedtok en lovendring om en overgangsordning som gikk tilbake til 1.juli samme år, nesten et halvt år tidligere en lovbestemmelsen ble vedtatt.

Lovendringen ble vedtatt ved lov 21. desember 2001 nr. 113 og trådte i kraft 1. januar 2002. Overgangsordningen, som ble nedfelt i lovvedtaket del V andre ledd, lyder slik:
« Næringsdrivende som driver kjøreopplæring plikter å tilbakeføre en forholdsmessig del av fradragsført inngående merverdiavgift av personkjøretøy anskaffet i perioden fra 1. juli 2001 til 1. januar 2002. Tilbakeføringsbeløpet skal utgjøre fradragsført inngående merverdiavgift redusert med 1/36 for hver hele måned kjøretøyet har vært registrert i denne perioden, regnet fra tidspunktet for registreringen av kjøretøyet. Beregning av merverdiavgift tas med på omsetningsoppgaven for 6. termin 2001. Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om tidspunktet for innbetaling av beløpet som skal tilbakeføres. »

På bakrunn av dette krevde Oslo fylkesskattekontor at Arves trafikkskole tilbakebetalte mesteparten av momsen de hadde fått fradrag for i 2001. Dette mente Arves trafikkskole var i strid med forbudet i Grunnlovens §97, og de fikk medhold i Oslo tingrett. Borgarting lagmannsrett ga imidlertid staten medhold i ankesaken.

Høyesterett har nå gitt Arves trafikkskole medhold ogavgjort at lovendringen var i strid med Grunnlovens §97. Det var ikke nok at Bondevikregjeringen i Sem-erkæringen og ved fremleggelse av lovforslaget i november 2001 hadde varslet de endringene som ville inntreffe.

Det er svært sjelden Høyesterett erklærerat en lovbestemmelse fattet av Stortinget er i strid med Grunnloven.

Hele dommen kan du lese her.

Djevelens advokater

2006-03-13T23:02:00.000+01:00

Striden om Muhammedkarikaturene er tydeligvis ikke over. I går ble det arrangert en protest med over 2000 deltagere i den pakistanske byen Multan. Nå gjør tydeligvis også enkelte pakistanske advokater seg til talsmenn for summariske henrettelser av de danske tegnerne, uten rettergang eller andre rettsikkerhetsgarantier som burde være selvskrevne, selv for advokater i muslimske land.

På protestmøtet utlovet presidenten i the Multan District Bar Association, Syed Athar Shah Bukhari, en belønning på 10 millioner rupier (ca. en million norske kroner) til den som dreper en eller flere av tegnerne som tegnet karikaturtegnerne. Dette gjorde han ifølge rapportene på vegne av hans advokatforening.

Jeg regner ikke med at advokatene i Pakistan avlegger den samme eden som alle norske jurister, nemlig det å "fremme rett og hindre urett". Bukharis uttalelser står imidlertid i sterk kontrast til de holdningene om rettsikkerhet og rettferdighet jeg vet mange andre jurister i den muslimske verden har.

På standens vegne kan jeg ikke gjøre annet enn å føle skam.

Symbolet

2006-03-12T23:05:00.000+01:00

Holmenkollen er visstnok ikke bare et symbol, nei det er faktisk "det norskeste symbolet som finnes", i følge den tidligere skiløperen Vegard Ulvang. Mulig det.

Med unntak av en forferdelig hangover, var dagen i dag en idyll. Solen skinte, og 40.000 mennesker hadde funnet veien til det som tydeligvis symboliserer Norge i resten av verden,den tradisjonelle Holmenkollensøndagen. Jeg var selv en av disse som tok turen opp i skogåsen, vandrende i folkemengenden mellom nikkersadel og halvfulle polske bygningsarbeidere som var kommet for heie frem sin helt, Adam Malyz.

Etter å ha inntatt toddy tilsatt litt ekstra ingredienser, ble jeg også kvitt den verste hang-overen. Når jeg sto og betraktet symbolet i all sin prakt, begynte jeg allikevel å tenke. Finnes det virkelig ikke viktigere saker for politikerne å krangle om enn hvem som skal betale regningen på over 300 millioner kroner for opprustning av symbolet? Ja, det er hyggelig å ta en tur opp i åsen en gang i året. Men burde ikke heller spørsmålet politikerne stilte seg være; skal vi bruker 300 millioner kroner for å kunne arrangere et selvforherligende hopprenn en gang i året?

Politikk

Kristi ansikt del I

2006-02-17T16:32:00.000+01:00

Det er ikke måter på hva ekstremister tillater seg i sin religions navn. Muhammeds ansikter som ble trykket i Jyllandsposten, pådro seg manges vrede. Det er like mange ekstremistiske kristne som misbruker sin religions navn, og her følger det første av muligens flere karikaturer av religiøs ekstremisme.

Har Stoltenberg skylden for om det blir sol eller regn?

2006-02-06T14:07:00.000+01:00

Det er ikke måte på hvor mye vi skal unnskylde eller forklare ekstreme handlinger ut fra en misfortsått kulturrelativisme. Foreløpig lavmål i debatten om publiseringen av Muhammed-tegningene kom i dag fra statsminister Jens Stoltenberg når han utalte til VG at Magazinet må ta deler av skylden for at muslimske ekstremister brant den norske ambassaden i Damaskus.

Like lite som vi kan gi Stoltenberg skylda for om det blir sol eller regn, kan vi gi Magazinet skylden for at muslimske ekstremister går bananas og angriper ambassader og at vertslandene ikke overholder sine forpliktelser om beskyttelse etter internasjonal lov. Ei heller er det Magzinets skyld at muslimske religiøse ledere ikke forteller sine trosfrender at det ikke er i samsvar med Koranens lære å angripe sivile eller ambassader, eller at fundamentalister ikke evner til å se forskjell på hva Magzinet og andre som offentliggjør bilder av Muhammed står for, og hva som kan lastes Norge som nasjon.

VGs moderatorer bør flytte til Pyongyang

2006-02-01T22:50:00.000+01:00

Satirefaksimile av http://vginfo.vginfo.no Trykk på bildet for større versjon.

"Dagen blir ikke helt den samme uten" bruker VG som slagord for egen fortreffelighet. Dagen i dag har imildertid vist at Norges størtste avis har et tvilsomt forhold til ytringsfriheten på sine nettsider. Man har invitert norske bloggere til å blogge på VGs nettsider, men de forbeholder seg rettten i ren diktatorisk Nord-Korea stil til å fjerne alt de ikke oppfatter som politisk korrekt.

Først ble Vampus sin posting av Muhammed-tegningene slettet med begrunnelse av at de var opphavsrettslig beskyttet. Undertegende tok seg da den frihet å speile sin egen bloggpost fra ToDolan på VGs blogg her . I hele to timer fikk faksimilien av Muhammed-tegningene ligge på den nvnte speilposten, før moderatorspøkelset i VG fjernet illustrasjonen med samme henvisning til at det var opphavsrettslig beskyttet.

Hadde de hatt rett i dette, så hadde saken forsåvidt vært grei. Poenget er imidlertid at Lov om opphavsrett til åndsverk § 22 gir en rett til å sitere opphavsrettsbeskyttede åndsverk som har vært offentliggjort, også når det gjelder bilder. Og det er nettopp det faksimilien jeg postet av Muhammed-bildene er, et sitat, som er meget liten av størrelse i forhold til originalverket, og dermed ingen reprosuksjon som strider mot loven. Dette har VGs moderator blitt gjort oppmerksom på, men de har ikke engang giddet å besvare henvendelsen, de er tydeligvis mer opptatt av å drive ensidig sensur, femfor å kunne begrunne sine handlinger.

Det mest forkastlige er jo at VG stadig vekk benytter sitatretten selv se f.eks. her
VGs sensur kan derfor ikke ha annen begrunnelse enn at de ikke likte at faksimilen av tegningene ble postet på deres sider. I seg selv er det legitimt å bestemme grensene for hva som skal publiseres på nettsider man eier, men da må man ha mot til å si at det er grunnen, og ikke komme med en ad-hoc bortforklaring om opphavsretten. Det VG har gjort ved å slette tegningene, er å utøve sensur. Da burde de ha guts til å si det, og ihvertfall ha anstendighet nok til å besvare forespørsler.

Jeg foreslår at VGs moderatorer snarest flytter til Nord-Koreas hovedstad Pyongyang, slik at de kan arbeide for kamerat Kim Jung Il som antageligvis har et likesinnet forhold til sensur og meningsbrytninger.

Til helvete med alle ekstremister

2006-02-01T15:10:00.000+01:00

At noen besvarer enn ytring de ikke liker med flaggbrenning, volds- og drapstrusler er like uakseptabelt enten det dreier seg om muslimer, kristne, jøder, hinduer, ateister,humanetikere eller hva man måtte bekjenne seg til.

Ytringsfriheten er til for å beskytte nettopp de ytringer som ikke er politisk korrekte og akseptert av samfunnets mainstream.

Tegningene av profeten Muhammed som er publisert i Jyllandsposten og Magazinet, og senere gjengitt i en rekke andre medier, er etter mitt syn helt legitime i forhold til å bidra i debatten om hvordan enkele benytter religionen som skalkeskjul for forkastelige handlinger som drap, undertrykkelse m.m.

Jeg slutter derfor helt opp om Vampus oppfordring om å bidra til publisering av disse tegningene, som en støtteaksjon for alle verdens underttrykkede.

Istedenfor å bruke tid på aktivt hat og fordømmelse mot de man er uenige i, burde alle selvmorsbombere, terrorister,sensurglade mediefolk og overforståelsesfulle sosialister og andre isteden gå hjem og vise sine nærmeste at man er glad i dem, gjerne ved å gi en hjelpende hånd i hverdagen til noen som trenger det.(peace and love og sånn ja...)

NB. Illustrasjonen er en faksimile fra Jyllandsposten gjengitt av dagbladet.no, er den er her gjengitt i medhold av §22 i lov om opphavsrett til åndsverk.

I folkeopplysningens tjeneste

2006-01-18T18:25:00.000+01:00

Her om dagen måtte jeg forklare en bekjent om uttrykket "faghag". Når jeg søkte rundt på nettet får å finne en presis definisjon kom jeg over kjære encyclopedædia dramatica som forklarte uttrykket med følgende gullkorn:

"Female whose majority of friends are fags. Synonomous with "fruit fly".

Scarlet and ChrissMari are prime examples of what a faghag is all about.

However, there is a difference between a faghag and girl with a lot of gay friends.

Faghags are delusional heterosexual females who think even though they have a vagina, they will still be able to convince one of their homo friends to date them.

A great, yet very gay, example of this is the "Will & Grace & Vince & Nadine" episode of Will & Grace. (view the transcript here (http://www.durfee.net/will/scripts/s0707.htm)) In the episode, Will's current squeeze, Vince, has his faghag come over to meet Will and Grace. Retardation ensues, and Nadine tries to break up the relationship between Will and Vince. In the end, Grace sits Nadine down and explains she will never ever have Vince. That night, Nadine blows off Vince for dinner and has sex with a random man from the subway. The moral of the story is that because Grace realizes she will never have Will, she is not a faghag, and because Nadine is a stupid douche, she is a faghag.

This in no way changes the fact that Will & Grace is a shit TV show. "

Vel, er ihvertfall enig i synspunktet om at Will & Grace ikke akkurat har vært det beste som er sendt, selv ikke på TV Norge...

La staten ta over barna

2006-01-18T12:35:00.000+01:00

Dagsavisen har i dag en artikkel om at Øystein Djupedal ønsker døgnåpne barnehager. Nå skal ikke jeg innta en ”stopp verden, jeg vil av holdning”, men det er all grunn til å stille spørsmål om hvor langt det offentlige skal gå i legge til rette for at foreldre ikke skal ta ansvar for egne barn. Selvfølgelig er det enkelte eneforsørgere som jobber skift, men det er ingen grunn til at ikke bedriftene selv kan lage barnepassordninger for dette, hvorfor skal det offentlige blandes inn? Skal maksprisen også gjelde for nattbarnehager?

Dette er en utvikling vi har sett i lang tid, hvor foreldrene ønsker mindre og mindre å ta det ansvaret det faktisk er å sette et barn til verden. I dag vil det i 99,9% av tilfellene være et bevisst valg å fullføre et svangerskap. Men hvorfor skal ikke folk som tar dette valget også måtte ta det ansvaret det innebærer. Det er ikke for mye forlangt at man slakker ned noe på selvrealiseringsbehovet og karrierejaget en periode hvis man får barn. Det å bli foreldre forplikter faktisk. Kanskje burde Djupedal heller dra strikken enda lenger og foreslå å opprette offentlige oppvekstinstitusjoner hvor barna rett og slett flytter inn. Slik kan de få tilsyn av pedagogene som tydeligvis er bedre oppdragere enn foreldrene selv. Og foreldrene kan besøke barna sinde når det passer inn i selvrealiseringsplanene sine…

Og ja jeg sitter høyt på min pidestall og nyter singeltilværelsen.

Gratis julegave til den som har alt

2005-12-21T19:18:00.000+01:00

I disse juletider hvor gavemaset rår, har jeg laget en julegave som jeg deler bort gratis til alle som vil ha. Øystein Djupedal har gjort så mye rart siden han ble statsråd at jeg rett og slett har dedikert et spill til ham og hans "venner".

Spillet lar deg skyte hamog hans "venner" i stykker med 100dollarsedler, og er et absolutt must for å slå ihjel de siste dagene før jul på jobb. Passer også fint i romjula. Jeg er jo ikke spesielt voldelig av meg, men siden jeg tilhører den fløyen av politikken som vil bli skutt ved sosialistisk revolusjon, er det jo lov å more seg litt med å skyte sosialistene i stykker med hard valuta!

Spillet laster du ned her. Det er en programfil, som må lastes ned på din maskin for at du kan spille. Jeg kan garantere at jeg ikke er så god i programering at jeg klarer å legge skumle koder, slik at du har lite å frykte ved å laste ned filen :-)

Instruksjon om spillkontroller finner du ved å trykke F1 når du har startet spillet.

God jul!

Elektron, russere og farvel til verneplikten

2005-12-19T22:30:00.000+01:00

Mange av oss har har måttet ligge 12 måneder i skogen eller sittet i en fjellhall eller i en kaserne, i en stille, tålmodig jakt på "fi". Denne "fi" skulle være det store farlige Sovjetunionen, senere Russland, som jo kanskje kunne tenke seg å innvadere vårt stolte fedreland. Et fedreland som fortsatt fremhever "gutta på skauen" som en av våre viktigste historiske helter. Troen på at "fi" en vakker dag kunne tenke seg å innvadere vårt langstrakte land ble brukt til å rettferdiggjøre frarøvelsen av 12 måneders frihet for alle norske menn i vernepliktig alder. Senere har andelen som faktisk avtjener verneplikt sunket til 40%.

Tilfellet Elektron viser at "fi", "den russiske bjørnen" ikke behøver mer enn 29 sivile fiskere for å sette norsk militærvesen ut av spill. Fire kystvaktfartøyer + helikopter og fly klarte altså ikke å hindre at den russiske tråleren beveget seg 1000km og inn i russisk farvann. Når ikke engang lønnede, profesjonelle, kystvaktsoffiserer er i stand til å stoppe 29 fiskere, så stiller jeg spørsmålet med hva vi skal med resten av det vernepliktbaserte forsvaret.

"Gutta på skauen" klarte både å stjele 75000 rasjoneringskort og dermed bidra til å hindre arbeidsmobiliseringen igangsatt av nazimyndightene, og å utføre sabotasjeaksjoner. Dagens vernepliktige erknapt istand til å treffe en blink på 100 meters avstand, enda mindre istand til å avskrekke noen potensiell utenlandsk fiende.

Kanskje burde man isteden brukt noen av midlene på forsvarsbudsjettet for å sørge for at Djupedal, Solheim,Langeland, Valla & Co kunne dra å besøke de innsatte i fengslene på Cuba, i Venezuala, Kina og andre sosialistdikaturstater de hevder vi så urettferdig, grovt nedvurderer?

I mens får vi be en stille bønn om at USA og resten av våre allierte i NATO forstår at regjeringen Tufte ikke kommer til å sitte i mer en fire år, slik at de kommer oss til unnsetting også i fremtiden hvis behovet melder seg.

En modig mann

2005-12-07T17:24:00.000+01:00

Tom Pape fra Arbeiderpartiet foretok en modig avgjørelse i Oslo bystyre. AP-representanten bosatt på Grünerløkka (hadde således ingen egeninteresse i saken) valgte å følge sin egen samvittighet og overbevisning fremfor partipisken i Oslo AP. Dermed bidro han til et knepent flertall for å flytte USAs ambassade fra Drammensveien til Huseby.

Uavhengig av hvilket synspunkt man måtte ha om lokalisering av den amerikanske ambassaden, synes jeg det står respekt av Papes avgjørelse. Det har lenge vært kjent at et flertall av Aps bystyrerepresentanter i Oslo ønsket å støtte flyttingen av USAs ambassade til Huseby. Derimot har andre organer i Oslo Ap under ledelse av partileder Jan Bøhler, og som ikke er valgt av Oslos befolkning, valgt å svinge partipisken og instruert bystyregruppen til å stemme mot flytting til Huseby.

Pape valgte allikevel å lytte til sin egen samvittighet, og det er ikke alltid like lett i en slik sak. En ting er det personlige presset man blir utsatt for. En helt annen ting er eventuelle partirepresealier. Det har skjedd før at folkevalgte personer i AP som ikke vil la seg instruere av et ikke folkevalgt partiorgan, har blitt truet med eksklusjon. Det er også bare et år til Oslo AP skal nominere sine bystyrekandidater til lokalvalget i 2007. Allikevel valgte Tom Pape å stå oppreist og ta den belastningen det er følge egen overbeisning i denne saken.

Han kan heller ikke sies å ha ført velgerne bak lyset. Riktignok gikk Oslo Aps leder Jan Bøhler ut i høstens valgkamp og garanterte at AP ikke ville gå inn for flytting av ambassaden til Huseby. Det får imidlertid stå for Bøhlers egen regning. Pape er valgt inn på APs kommunevalgsprogram for 2003-2007, og der står det ingenting om motstand mot flytting av ambassaden. Tom Pape har valgt å tenke selv, og ta de eventuelle konsekvensene det måtte medføre for ham. Det står det respekt av!

Vallas disipler stenger arbeidsmarkedet

2005-12-04T23:59:00.000+01:00

Regjeringen Tuftes julehilsen til alle arbeidsløse, er å gjøre det enda vanskeligere å komme inn på arbeidsmarkedet når Stortinget førstkommende torsdag vedtar endringer i den nye arbeidsmiljøloven.

Etter å ha satt norgesrekord i uforsvarlig saksbehandling, uten en normal høringsrunde, har regjeringen Tufte på rekordtid lagt frem forslag til endringer av arbeidsmiljøloven som blir vedtatt av Stortinget førstkommende torsdag. Med et pennestrøk stenger regjeringen det som kunne vært en døråpning til arbeidsmarkedet for nyutdannede og arbeidsløse.

Norge har sannsynligvis Europas strengeste lovgivning når det gjelder bedriftenes adgang til å foreta midlertidige ansettelser. Næringslivet pustet derfor lettet ut etter at Stortinget rett før sommeren lettet noe på denne adgangen, med planlagt ikraftredelse 1. januar 2006. Den utvidede adgangen til midlertidige ansettelser ble ikke bare støttet av det venstresiden liker å omtale som ”kapitalistene”. Til og med AETAT støttet den utvidede adgangen, og mente det kunne det gjøre det lettere for flere å komme i jobb.

LO satte seg derimot på bakbeina, slik de som oftest gjør. Etter å ha pumpet millionbeløp inn AP og SVs valgkamp, har de nå begynt å innkassere motytelsene fra den nyeregjeringen Tufte ledet av Jens Stoltenberg. Godt kamuflert bak endringene i statsbudsjettet som de la frem samme dag, forsøkte den nye regjeringen å fremlegge Odelstingsproposisjon 24 ” Om lov om endringer i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv” i all stillhet. Et av hovedforslagene er å reversere bestemmelsene om midlertidige ansettelser slik at den gamle lovbestemmelsen blir gjenninnført.

Brutalisering av arbeidslivet?
Både LO, AP og SV har beskrevet lovendringen som åpnet for en noe utvidet adgang til midlertidig ansettelser for en ”brutalisering” av arbeidslivet, og hevdet at ansatte ville bli kastballer utnyttet av hensynsløse bedriftseiere. AETAT uttalte derimot om dette forslaget at ”AETAT har erfaring med at vikarjobber/midlertidig ansettelse er en viktig inngangsport til arbeidsmarkedet. Som vikar eller midlertidig ansatt får vedkommende mulighet til å vise sine kvalifikasjoner, som igjen kan føre til fast ansettelse. Arbeid som vikar eller midlertidig ansatt gir også nødvendig arbeidserfaring og referanser som styrker mulighetene i senere jobbsøk”. Dessuten mente AETAT at ”arbeidssøkere som tradisjonelt har problemer med innpass på arbeidsmarkedet får innpass gjennom midlertidige stillinger.”
Med regjeringens Tuftes forslag vil det kun være anledning til å foreta ordinær midlertidig ansettelse etter §14-9:
a)når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten
b) for arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat),
c) for praksisarbeid ,
d) deltaker i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med Aetat,
e) for idrettsutøvere, idrettstrenere, dommere og andre ledere innen den organiserte idretten.

Det er egentlig punkt a) striden står om. Med TUFTE-regjeringens forslag kan man ikke midlertidig ansette folk dersom man trenger ekstra arbeidskraft bare i enn liten periode, med mindre det dreier seg om sesongarbeid som for eksempeljordbærplukking, eller arbeid som normalt ikke utføres. En fabrikk kan for eksempel ikke midlertidig flere fabrikkarbeidere hvis de får en økning i ordretilgangen som de ikke vet om vil være permanent. Dette medfører med andre ord at alternativet for disse bedriftene er å la være å ansette flere, noe som vil være det de da lander på, fordi de ikke tar risikoen på å ha flere fast ansatte.

Adjø, jobbmulighet!
I Ot.prp. 49 2004-2005 ”Om lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.” §14-9ble det foreslått en adgang til å ansette ansatte midlertidig inntil 12 måneder, uten at det arbeidet de skulle utføre måtte skille seg fra det bedriften utførte til det daglige. Dermed vil bedriften ha mulighet til se om den har råd på permanent basis til å øke arbeidsstyrken. Dersom bedriften hadde hatt noen ansatt midlertidig i 12 måneder, kunne den velge å tilby den midlertidige ansatte fast kontrakt, eller la være å ha noen ansatt til å utføre de arbeidsoppgavene den midlertidige ansatte hadde utført. Bedriften kunne ikke ansette noen andre til å fylle stillingen den midlertidige ansatte har hatt.

Dette lovforslaget ville gjort at bedriftene ville turt å ansette flere, og dermed ville det blitt lettere å få jobb, noe ATEAT bekrefter i sin høringsuttalelse. Isteden velger regjeringen Tufte og flertallet på Stortinget førstkommende torsdag å slenge døråpningen til arbeidsmarkedet for arbeidsløse igjen, når det innskrenker arbeidernes mulighet til å bli midlertidig ansatt.

"Islam er svaret"

2005-11-24T21:27:00.000+01:00

Dette er slagordet kandidatene for det muslimske brorskapet i Egypt bruker for å vinne stemmer i det pågående parlamentsvalget i Egypt. Jeg fikk selv se de svære bannerne som predikerte dette budskapet og som hang over alt da jeg besøkte 13 valglokaler i annen runde av parlamentsvalget i Egypt på nært hold forrige søndag.

Parlamentsvalget i Egypt illustrerer tydelig dilemmaet vestlige land står ovenfor når de skal vurdere hvorvidt man er best tjent med å støtte og presse på for en demokratisering av landende i Midtøsten, eller fortsatt støtte ”lydige” eneveldige ledere som tviholder på et sekulært styresett. Etter de to første valgomgangene hvor kun halvparten av parlamentssetene foreløpig er fordelt, er det klart at kandidatene fra det muslimske brorskapet allerede har vunnet 47 av setene i det Egyptiske parlamentet. I inneværende periode har de kun hatt 15 parlamentsmedlemmer.

Forbudt organisasjon
Brorskapet som organisasjon er fortsatt forbudt i Egypt, og står oppført både på USAs og EUs liste over terrororganisasjoner. Forbudet omgås i parlamentsvalget ved at brorskapets kandidater stiller som uavhengige. Samtidig stiller de kun kandidater til 1/3 av parlamentsplassene for ikke unødig å provosere de egyptiske myndighetene. Mange har sett på brorskapets fremgang i parlamentsvalget som et tegn på at myndighetene nå i større grad tolerer organisasjonen.

Det blir fra ulike hold påpekt at Egypts president Hosni Mubarak og hans parti National Democratc Party (NDP) kan ha gode grunner til å ønske en viss fremgang for brorskapet velkommen, så lenge de ikke kaprer tilstrekkelig med parlamentsseter til å blokkere NDPs absolutte flertall i parlamentet. Brorskapets fremgang vil jo være et sterkt signal til vesten; man kan enten støtte et fortsatt Mubarak og NDP styre som ikke ha vært uvennlig innstilt til vesten, eller man kan presse på for et fritt demokratisk Egypt å risikere å få et islamistisk styre. Dette signalet kan også være ønskelig å kommunisere til majoriteten av landets egne innbyggere, som heller ikke ønsker et islamistisk styresett. Dessuten har brorskapets fremgang nærmest desimert de sekulære opposisjonspartienes betydning, noe som gjør at det enda klarere fremovever kun er brorskapet eller fortsatt Mubarak-styre som er alternativene.

Vil egypterne ha sharia?
De islamistiske kandidatene går til valg på å bringe landets lovgivning i takt med sharialovene. Det er nok neppe dette som gjør at de gjør det så godt i det pågående valget. Egypts befolkning er i motsetning til mange andre land i Midtøsten moderate i sin utøvelse av islam. Fundamentalismen har ikke hatt noen god grobunn. Valgdeltakelsen er lav, 23-25%, hvilket gjør at det godt organiserte brorskapet med sine rundt 2 millioner medlemmer av den grunn alene har en enklere sak med å vinne mange seter ved å mobilisere sin medlemsmasse. Mange egyptere lever også i stor fattigdom, og brorskapet har gjort sett populære blant mange grupper ved i tilby velferdsordninger og utføre veldedighetsarbeide rettet mot de fattige. Dessuten benytter nok en del velgere muligheten til å vise sin misnøye med NDP ved å stemme på brorskapet.

Andre valgomgang i Egypt viser også tegn til at myndighetene nå begynner å bli nervøse over brorskapets fremgang. Nasjonale valgobservatører og internasjonale nyhetsbyråer har rapportert at mer enn 200 av brorskapets tilhengere ble arrestert søndag morgen før valglokalene i det hele tatt åpnet. I løpet av valgdagen var til sammen over 400 tilhengere innbrakt rundt i landet. Samtidig rapporteres det at politiet flere steder skal ha nektet tilhengere av brorskapets medlemmer adgang til valglokalene. Organiserte pøbler som sympatiserte med NDP skal ha trakassert og fysisk angrepet sympatisører av brorskapet rundt omkring i landet.

Vold og andre uregelmessigheter
Valget har generelt blitt preget av mange voldelige sammenstøt mellom ulike grupperinger.
En person ble skutt og drept i Alexandria i tilknytning til valget på søndag. I tillegg skal ytterligere en person ha blitt drept etter grov mishandling i valgkretsen Gharbiya.

Parlamentsvalget i Egypt har blitt sett på som den store testen på hvor reell den demokratiseringsprosessen som ble varslet ved at president Mubarak overrasket verden ved for første gang å tillate andre partier å stille kandidater presidentvalget i september i år, egentlig er. Mubarak ble ikke overraskende gjenvalgt med stort flertall, i et valg som ikke var i nærheten av å tilfredstille vestens standard for å kunne erklæres fritt og demokratisk.

Rapportene fra parlamentsvalget så langt tyder også på at Egypt fortsatt har en lang vei frem til helt frie, demokratiske valg. Foruten alle voldsepisodene som er rapportert, har uavhengige mange observatører blitt nektet adgang både til valglokaler og overvåking av stemmeopptellingen. Det har i tillegg vært mye rot med velgerlistene, valglokaler har blitt stengt for tidlig, kjøp av stemmer samt irregulariteter. Egyptiske myndigheter har også konsekvent nektet å akkreditere internasjonale valgobservatører. Parlamentet har også sterkt begrenset myndighet, da det meste av makten er tillagt president Mubarak. Det er heller ingen ting som tyder på at valgutfallet kommer til å frata Mubaraks parti NDP det absolutte flertallet i parlamentet.

Selv besøkte jeg 13 forskjellige valglokaler på valgdagen., og jeg vil skrive om mine egne opplevelser og observasjoner etter at min oppdragsgiver har offentliggjort sin rapport fra parlamentsvalget.

Resulater fra andre valgomgang:

NDP 8 parlamentsseter

Det muslimske brorskap 13 seter

Nasseriterpartiet 1 sete

Ved 122 av setene som stod på valg i første valgomgang av annen valgrunde fikk ingen kandidat mer enn 50% av stemmene, slik at det arrangeres en ny valgomgang for disse 26. november.

3. valgrunde hvor restrerende valgkretser skal fylle sine parlamentsseter avholdes første desember.

Noen linker til artikler relatert til andre valgomgang:

Some facts about the Muslim Brotherhood

Analysis: Islamists' strength puts Egypt rulers on back foot

Be not afraid of Egypt's Muslim Brotherhood: vice president

Egypt's Brotherhood Wins 25 Pct. of Seats

Egypt police arrest 200 Islamists

Islamister frem i Egypt

Roe vs. Wade - hvilke rettsregler ble etablert og hva vil en tilsidesettelse bety?

2005-11-14T07:00:00.000+01:00

Roe vs. Wade fra 1973 er antagelig den mest kjente avgjørelsen fra USAs høyesterett (heretter omtalt som ”høyesterett”), og er selv 22 år senere en av de mest omdiskuterte avgjørelsene i den amerikanske høyesteretts historie. Avgjørelsen etablerte innenfor visse grenser et grunnlovfestet vern for amerikanske kvinners rett til å foreta abort. Hvor lang strekker denne retten, og medfører en eventuell tilsidesettelse av prinsippene fra Roe vs. Wade at abort blir forbudt i USA?

Avgjørelsen i høyesterett, hvor flertallsvotumet ble forfattet av høyesterettsdommer Harry A. Blackmun, er viden kjent også lang utenfror USAs grenser. Resten av verden blir jevnlig minnet om avgjørelsen hver gang det er spekulasjoner om amerikanerne vil innsette en ny høyesterettsdommer som kan tenkes å være med på i tilsidesette de sentrale prinsippene i Roe vs. Wade.

Spørsmålet som var oppe i Roe vs Wade var hvorvidt bestemmelser i Texas straffelov som gjorde det forbudt både å få utført abort, og forbutt for helsepersonell og andre å utføre eller delta i utførelsen av abortinngrepet med mindre det var nødvendig for å redde morens liv, var i strid med den amerikanske grunnloven.

Høyesterett vurderte Texas lovgivningen opp mot det 14. grunnlovstilleggets ”due process clause” i den amerikanske grunnloven (the 14th amendment) som lyder: ” nor shall any State deprive any person of life, liberty, or property, without due process of law; nor deny to any person within its jurisdiction the equal protection of the laws.”

Life vs. liberty
I denne saken måtte høyesterett vurdere ”life” opp mot ”liberty”. Delstaten Texas hevdet den hadde en interesse i beskytte det ufødte liv og at det var beskyttet gjennom grunnlovens ordlyd ”life”. Jane Roe (pseudonym på anonym kvinne, derav sakens navn) hevdet derimot at hun hadde en grunnlovfestet rett til beskyttelse av privatliv (right to privacy), og at denne retten fulgte av ordet ”liberty” i samme grunnlovstillegg. Roe hevdet at retten til privatliv også medførte en rett til å få utført abort. (Tidligere hadde høyesterett slått fast at denne retten bla. gjaldt retten til å gifte seg med noen fra en annen rase, retten til å benytte preventiver, og visse rettigheter vedr. valg av barneoppdragelse og utdanning for sine barn – slik at oversettelsen ”rett til privatliv” ikke er helt dekkende.)

I vurderingen av hvorvidt Texas hadde en interesse i å beskytte det ufødte liv, foretok høyesterett en innsnevring av ”life” til i dette tilfelle å gjelde det stadium hvor fosteret er i stand til å leve selv, utenfor livmoren. Før fosteret er utviklet til dette stadium, har ikke en delstat anledning til å innsnevre morens rett til abort av hensyn til det ufødt liv.

Høyesterett gjorde det imidlertid også klart at delstatene kunne ha en legitim interesse av å regulere eller sågar forby abort av hensyn til morens helse og sikkerhet for hennes liv. Dette hensynet vil allikevel ikke kunne gjøres gjeldende før et godt stykke ute i svangerskapet. Høyesterett mente nemlig at det var tilstrekkelig dokumentert at den medisinske risikoen for moren av å få utført en abort i den første delen av svangerskapet, var lavere en den medisinske risikoen det er å gjennomføre en fødsel etter fullt svangerskap.

The trimester framework
På bakgrunn av denne grensedragningen innførte høyesterett det som har blitt omtalt som ”the trimester framework” som kan uttrykkes slik:

1) I det første trimester av svangerskapet (de første tre månedene) har delstatene liten eller ingen rett til å vedta begrensinger i en kvinnes rett til å få utført abort. Dette gjelder både rene forbud, og det å vedta påbud som i praksis gjør det vanskelig eller umulig å få gjennomført abort (som for eksempel krav om at barnefaren må underrettes og samtykke før abort foretas)

2)I det andre trimester (4-6 måned av svangerskapet) kan delstatene innføre de begrensninger i abortretten som er strengt nødvendige for å sikre morens helse.

3)Ved overgangen mellom andre og tredje trimester vil fosteret kunne være i stand til å overleve utenfor livmoren. I disse tilfellene har delstatene en legitim interesse i å beskytte det ufødte liv, og denne interessen går foran kvinnens ”right to privacy”, slik at abortretten kan begrenses eller forbys av hensyn til det ufødte liv. Dersom det er fare for morens helse eller liv ved å bære frem fosteret til fødsel, kan imidlertid ikke delstatene forby abort.

Konservative krefter i USA har helt siden 1973 arbeidet for å få høyesterett til omgjøre sitt vedtak i Roe vs Wade, men prinsippene har blitt stående. Notatene til nå avdøde høyesterettsdommer Blackmun (the Blackmun papers)viser imidlertid at det var nære på at det var flertall i høyesterett i 1992 for å tilsidesette prinsippene i Roe vs. Wade. I notatene kommer det frem at høyesterettsdommer Anthony Kennedy, som ble utnevnt av Ronald Reagan, var i ferd med å bli med de konservative dommerne Rehnqvist, Scalia, Thomas og White på å danne et flertall som ville sette Roe vs. Wade til side. Blackmuns notater viser at Kennedy ombestemte seg, og sikret dermed et flertall i som opprettholdt de sentrale prisnippene fra Roe vs. Wade.

"Undue burden" erstatter the trimester framework
Det var ved avgjørelse av saken Planned Parenthood of Souteastern PA vs. Casey at dette dramaet utspant seg i høyesterett. Enden på visa var at Kennedy slo seg sammen med dommerne Sandra Day O’Connor og David Souter om en kompromissløsning som opprettholdt den grunnlovfestede retten til abort, men som allikevel modererte Roe vs. Wade noe.

I denne saken kom et flertall frem til at ”the trimester framework” fra Roe vs. Wade var for rigid. Man opprettholdt imidlertid at skillet mellom kvinnens rett til abort og delstatenes rett går ved det punkt hvor fosteret er levedyktig utenfor livmoren. Erkjennelsen av at nyere medisinsk teknologi gjorde fosteret levedyktig på et tidligere stadium ble tillagt vekt, samtidig som man også gjorde det klart at den samme teknologien gjorde det mindre risikabelt for en gravid kvinne å terminere svangerskapet etter tre måneder. Dermed skal det også mer til for at delstatene skal påberope seg hensynet til morens liv og helse som forbudsgrunn, selv etter tre måneder av svangerskapet.

Samtidig fastslo høyesterett at staten hadde en legitim grunn til å kunne fatte påbud om tiltak som reduserte abortraten. Dette kan for eksempel være påbud om rådgivning, om at det må gå en viss tid fra ønsket om abort fremsettes til inngrepet kan utføres osv. Som høyesterett selv sa: ” Though the woman has a right to choose to terminate or continue her pregnancy before viability, it does not at all follow that the State is prohibited from taking steps to ensure that this choice is thoughtful and informed. Even in the earliest stages of pregnancy, the State may enact rules and regulations designed to encourage her to know that there are philosophic and social arguments of great weight that can be brought to bear in favor of continuing the pregnancy to full term, and that there are procedures and institutions to allow adoption of unwanted children as well as a certain degree of state assistance if the mother chooses to raise the child herself.”

Den nye standarden høyesterett mente skulle gjelde for å kunne iverksette tiltak som gjorde det noe vanskeligere å få gjennomført en abort var den såkalte ”undue burden” standarden. Denne innebærer at en delstats påbud og tiltak bare er tillat dersom de ikke utgjør en uforholdsmessig hindring (undue burden) av kvinnens rett til å foreta abort. Det avgjørende i denne vurderingen vil være hvorvidt tiltakene har et formål eller en effekt som innebærer ” placing a substantial obstacle in the path of a woman seeking an abortion of a nonviable fetus”. Denne grensedragningen er ikke klar. Høyesterett nevner at selv om man gjennomfører tiltak som gjør det dyrere å få gjennomført en abort, er ikke dette nødvendigvis nok til at det innenærer en ”undue burden”. ”Undue burden” standarden er nå den gjeldende skranke for amerikanske kvinners grunnlovsfestede rett til abort.

Hva skjer ved en tilsidesettelse av Roe vs. Wade?
Det synes å vær en fremherskende oppfatning blant norske journalister at dersom det blir et flertall av høyesterettsdommere i USA utnevnt av konservative presidenter (les republikanere), vil Roe vs. Wade bli satt til side og abort blir dermed forbudt. Dette er slett ikke tilfelle.

USA er sannsynligvis det eneste landet i verden som har et grunnlovsfestet vern av retten til abort. Og dette vernet har aldri blitt vedtatt av lovgiverne valgt av det amerikanske folk, det har kommet til som følge av høyesteretts tolkning av loven. Og reglene om grunnlovsendringer gjør det nesten umulig for de folkevalgte organene i USA å endre grunnloven dersom de ønsker å korrigere høyesteretts fortolkning (det krever først 2/3 flertall i både Senatet og Representantenes hus, og deretter at ¾ av delstatene ratifiser endringen).
Dersom et flertall i høyesterett setter til side prinsippene fra Roe vs. Wade, forsvinner kun det grunnlovsfestede vernet av retten til å ta abort. Det vil si at det vil bli opp til de folkevalgte forsamlingene i hver enkelt delstat å avgjøre hvor langt retten til selvbestemt skal gå. Noen delstater vil i en slik situasjon enten forby eller begrense retten til selvbestemt abort, men det gjelder slett ikke alle.

Slik er tilfellet i de fleste andre demokratiske land, inkludert Norge. I Norge går for eksempel KRF inn for å oppheve dagens rett til selvbestemt abort. Dersom de skulle klare å få et flertall bak seg, vil de kunne endre dagens lovverk slik at retten til selvbestemt abort innskrenkes eller oppheves. Det er slik demokrati fungerer i praksis.

Selv om det nå er republikaneren George W. Bush som skal utnevne nok en ny høyesterettsdommer, er ikke dette en garanti for at høyesterett vil tilsidesette prinsippene i Roe vs. Wade. Dommerne i amerikansk høyesterett er ikke inkompetente idioter som sitter der kun fordi de har bidratt til valgkampen til den presidenten som nominere dem. De er alle fremragende, velrespekterte jurister. Tidligere avgjørelser viser da også at det ikke er noen automatikk i at høyesterettsdommere utpekt av republikanske presidenter stemmer på en måte og at presidenter utnevnt av demokrater stemmer på en annen måte.

Planned Parenthood of Souteastern PA vs Casey illustrerer dette poenget. Av flertallet som opprettholdt det grunnlovsfestede vernet av selvbestemt abort var samtlige dommere nominert av republikanske presidenter: Blackmun (Nixon), Stevens (Ford), O’ Connor (Reagan), Kennedy (Reagan) og Souter (Bush sr.). Samtidig ble dommer White som stemte for å sette Roe vs Wade tilside, i sin tid nominert av demokraten John F. Kennedy.

Giftig tone
Denne saken viser at tonen i de skriftlige votaene i amerikansk høyesterett er langt krassere og mer polemiserende enn vi er vant til i Norge. Høyesterettsdommer Blackmun skriver bl.a.:

“Three years ago, in Webster v. Reproductive Health Services (1989), four Members of this Court appeared poised to "cas[t] into darkness the hopes and visions of every woman in this country" who had come to believe that the Constitution guaranteed her the right to reproductive choice. All that remained between the promise of Roe and the darkness of the plurality was a single, flickering flame. Decisions since Webster gave little reason to hope that this flame would cast much light. But now, just when so many expected the darkness to fall, the flame has grown bright. I do not underestimate the significance of today's joint opinion. Yet I remain steadfast in my belief that the right to reproductive choice is entitled to the full protection afforded by this Court before Webster. And I fear for the darkness as four Justices anxiously await the single vote necessary to extinguish the light. “ (Avsnittet er redigert ved at tekniske henvisninger er utelatt).

Den dagen en norsk høyesterettsdommer våger å føre en slik giftig penn, skal det virkelig bli spennende å lese norske høyesterettsdommer også.

Valla bør gå stille i dørene

2005-11-09T16:39:00.000+01:00

Dobbeltmoralens mester Gerd Liv Valla er ute og kritiserer de foreslåtte lønnsøkningene for statsråder og stortingsrepresentanter. Det er faktisk nesten utrolig at hun våger å åpne munnen i denne saken. Dagens Næringsliv avdekket i mars i år at LO-lederens lønn er økt med 168% de siste ti årene. Det tilsvarer en årlig lønnsøkning på 16,8% i året, vanvittig mye mer enn de beskjedne økningene som nå er foreslått for landets regjering og lovgivere.

Vallas kritikk blir på denne bakgrunn ikke noe annet enn patetisk, og hun beviser på nytt at det åpenbart gjelder andre regler for henne selv enn for andre. Derfor skal jeg unnlate å ta opp spørsmålet om hvorvidt en tidligere kommunist som aldri har jobbet i verdiskapende arbeid, og som bor i millionleilighet i Pilestredet Park, fortjener en årslønn på en million kroner.

Ja, han blogger også

2005-11-08T19:37:00.000+01:00

Det skjer rett og slett for mye i universet som jeg ikke kan la passere uten å ha en mening om det. Etter at jeg har oppdaget at også svært mange andre mennesker ikke klarer å la hendelser og meninger forbigås i stillhet, var det ikke lenger mulig å sitte stille på sidelinja. Jeg følte rett og slett et intenst behov, et behov som nærmest kan sammenlignes med trangen du føler etter å spise feit, usunn søppelmat når du våkner med onkel tømmermann i hodet en grå søndagsmorgen og ikke helt husker (og ikke vil huske?) hvordan du kom deg hjem kvelden i forveien.

Her i min egen lekegrind vil jeg forbeholde meg den suverene rett til å kommentere hva som måtte falle meg inn,enten det skulle dreie som om jussens trivielle verden, politikk eller krig og fred og sånn. Uansett blir jeg glad og takknemlig for alle kommentarer og innspill som det forvillede sjeler som har forvirret seg inn på denne siden måtte føle behove for å uttrykke.